Königsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det gamle kongeslottet i Königsberg.

Annen betydning: Den tyske krysseren «Königsberg» med navn etter byen.

Königsberg, var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Østpreussen, det tidligere hertugdømmet Preussen. Elven Pregel rant gjennom byen som hadde en fortid som medlem av hansaen. Königsberg ble sterkt ødelagt ved slutten av annen verdenskrig, og deretter okkupert av Sovjetunionen. Den ble i 1946 omdøpt Kaliningrad etter Sovjetunionens daværende president Mikhail Kalinin. Idag er Kaliningrad Oblast en russisk eksklave mellom Polen og Litauen.

[rediger] Historie

Den gamle Sackheim-porten i Königsberg

Königsberg ble grunnlagt i 1255 av den tyske ridderorden under dens erobring av Preussen, hvilket markerte begynnelsen på germaniseringen av området, som tidligere hadde vært bebodd av preusserne, en baltisk stamme. Byen var oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere.

Byen ble medlem av Hansaen i 1340. Etter tapet av Marienburg til Polen, ble Königsberg fra 1457 hovedstad i den religiøse staten under den tyske ridderorden, redusert til hertugdømmet Preussen ved den andre traktaten i Thorn i 1466. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525, og Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. Som en del av kongeriket Preussen, som nå omfattet hele statsdannelsen, var Preussen (eller nå Østpreussen) etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Deutscher Bund) 1815-66, og av det tyske keiserrike fra 1871.

Königsberg ble et senter for kunnskap, og fostret bl.a. astronomer som Johann Müller Regiomontanus (1436-76), matematikeren Christian Johann Goldbach og filosofen Immanuel Kant. Byen fikk universitet i 1544. I 1736 brukte matematikeren Leonhard Euler arrangementene av broer og øyer ved Königsberg som utgangspunkt for de syv königsbergske broer, et matematisk problem som ble grunnlaget for topologien.

Som Østpreussens hovedstad, blomstret byen med sin tilknytning til Pregel som en av de rikeste handels- og utskipningshavner ved Østersjøen. Dampskip gikk i fast rutetrafikk til byer som Memel og Danzig. Et omfattende jernbanenett knyttet den mot slutten av 1800-tallet til byer som Breslau, Thorn, Tilsit, Berlin og St. Petersburg. Byen fikk elektrisk trikk i 1900 og flyplass i 1922. Königsberg var kjent som en vakker by, ofte omtalt for sitt kongeslott fra 1255 og de to store teatrene Stadt Theatre og Appollo. I 1900 talte befolkningen 188 000, men tallet steg betraktelig ved innlemmelse av tilgrensende områder i 1929. Ved utskillelsen av Østpreussen til en tysk enklave etter Første verdenskrig, mistet byen landforbindelsen med resten av Tyskland.

Annen verdenskrig betydde slutten for Königsberg. I de første krigsårene var byen stort sett forskånet fra ødeleggelser, dens beliggenhet lå lenge utenfor de allierte bombeflyenes rekkevidde. I august 1944 la et massivt luftangrep fra Royal Airforce store deler av sentrum i ruiner. Etter at Den røde hær krysset Østpreussens grense i januar 1945, utropte Hitler Königsberg til festningsby. Byen fyltes raskt av store mengder østpreussere som søkte beskyttelse mot de raskt fremrykkende fiendtlige styrkene. Mange prøvde å komme med ett av togene eller flyktningeskipene som gikk i skytteltrafikk mot sikrere områder lenger vest. Den røde hær beleiret byen i to måneder. I de svært harde kampene mistet et ukjent antall mennesker livet, og byen ble påført store materielle skader. Da Königsberg overga seg 9. april 1945 ble den gjenstand for ytterligere ødeleggelse. De sovjetiske soldatene plyndret vilt og begikk grove krigsforbrytelser. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen, som talte ca. 200 000, ble i årene 1945-49 fratatt all fast eiendom og enten drept, utvist eller deportert til sovjetiske fangeleire.

I 1946 omdøpte sovjeterne byen til Kaliningrad etter stalinisten Mikhail Kalinin.