Hansaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også Hansa bryggeri

Hamburg, Baumwall omkring 1500

Hansaen var en hovedsakelig tysk (nesten utelukkende med unntak av Visby på Gotland) handelsorganisasjon i senmiddelalderen. Det har fått navn etter det gamle høytyske ordet hanse, som betyr gruppe, følge, eller (handels)selskap. Hanseforbundet oppstod på 1200-tallet med det rike Lübeck, som gjennom salt- og sølvhandel var den kapitalsterke hovedkraft. Deler av grunnlaget for hansaens handelsimperium var kontrollen over landforbindelsen over Holsten fra Lübeck til Hamburg. Den ble i 1398 utbygget med den formodentlig eldste kanal i Europa: Stecknitzkanalen, som forbinder floden Trave med Elben.

En av hansaens hovedhandelsartikler (som blant annet fantes i dens våpen) var tørrfisken, som de byttet til seg mot billig baltisk korn i Bergen og solgte videre i sentral-europa.

Hansaen var en økonomisk stormakt i samtidens nord-europa og en betydelig maktfaktor i Skandinavia. Det er spekulert i om Kalmarunionen var et skandinavisk motgrep mot den økende tyske innflytelsen i skandinavisk politikk.

Hansaen grunnla en rekke byer, særlig i Baltikum, og en varig virkning av den hanseatiske handelsvirksomheten var den sterke kulturelle og språklige tyske påvirkning i Skandinavia.

Hansaen opphørte i realiteten å eksistere i 1669. Enkelte hansesteder tok opp navnet i 1980 og etablerte et løst forbund seg imellom.

Medlemmene i hansaen og innbyggerne i hansabyene ble kalt hanseater. En kjøpmann i hansaen ble på tysk og dansk fra 1500-tallet ofte omtalt som «pebersvend» og «Pfeffersack» etter handelen med pepper og andre krydderrier. Hansaen har i moderne tid gitt navn til tallrike bedrifter og annet, som for eksempel Hansa bryggeri i Norge og det tyske flyselskapet Lufthansa.