Keisersnitt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Importert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.
Keisersnitt ((Latin: sectio caesareae) er et kirurgisk inngrep for å få ut et barn fra morens livmor når det er problem med fødselen.
I romertiden innførte en av keiserene en lov som påla borgerene ved en gravid kvinnes død å skjære opp livmoren slik at barnet kunne overleve.
I våre dager kan keisersnitt være planlagt dersom det forventes problemer ved fødselen. Når en fødsel trekker ut i tid, om det er mekanisk misforhold slik at det er mekaniske problemer med å få ungen ut og om moren eller barnet får reduserte livstegn vil keisersnitt være en vanlig brukt måte å få avsluttet fødselen på.
Dersom jordmor eller gynekolog/fødselslegen er redd for at fødselen ikke vil gå normalt, er keisersnitt en naturlig løsning på problemet.
Når den gravide kvinnen får narkose er det viktig å få ut ungen så fort som mulig for å hindre at også ungen blir påvirket av narkosemidlene, siden dette kan gi dårligere pusterefleks. Derfor blir inngrepet startet så fort som mulig etterat kvinnen har redusert bevissthet og det tar kort tid før livmoren er åpnet og ungen er ute.
En fødsel er det tidspunktet i både kvinnens og barnets liv da det lettest oppstår en medisinsk akuttsituasjon som krever raskt kirurgisk inngrep. På grunn av dette mener mange leger at fødsler skal foregå på sykehus der det er mulighet for keisersnitt. Dette kommer lett i konflikt med enkelte jordmødre og fødekvinner som ønsker hjemmefødsel, eller fødsel ved en fødestue for å unngå lang reise og opphold ved et sykehus langt fra hjemmet den siste tiden før fødsel.
