Kleopatra VII av Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kleopatra VII av Egypt.

Kleopatra VII Filopator (gresk Κλεοπάτρα θεά φιλοπάτωρ, født 69 f.Kr., død 30 f.Kr.) var farao av Egypt fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr.. Hun var det siste medlemmet i det makedonske ptolemeiske dynasti og dermed den siste greske herskeren av Egypt. Hennes far var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære», hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».

I dag er hun antagelig den mest berømte av alle herskerne i det antikke Egypt og er vanligvis kun kjent som Kleopatra, alle av hennes forgjengere med samme navn er stort sett glemt. Kleopatra var aldri enehersker i Egypt, hun delte makten med sin far, bror, bror/mann og sønn. Men i alle disse tilfellene var hennes medherskere konger kun i navnet, mens hun hadde den reelle makten.

Innhold

1 Biografi
2 Rasedebatten
3 Kleopatra i kunst, film, TV og litteratur
- 3.1 Filmer om Kleopatra
- 3.2 Kleopatra på TV
4 Eksterne lenker
- 4.1 Generelt

[rediger] Biografi

Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris.

Kleopatra VII var gresk og født i Alexandria i Egypt. Hun tok tronen alene da hennes far Ptolemaios XII døde våren 51 f.Kr. Hun var da det eldste barnet til Auletes ettersom hennes to eldre søstre var døde. Hun hadde også en yngre søster som het Arsinoe. Kleopatra var for en kort tid medhersker med sin far, og var etterfølgende medhersker med sine to brødre, Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV. Siden den ptolemeiske tronen ble arvet gjennom kvinnene, måtte kongene gifte seg med sine søstre for å være kvalifisert for å herske (med innavl som følge). Etter at brødrene hennes var døde, utnevnte hun sin eldste sønn til medhersker - Ptolemaios XV (44–30 f.Kr.)

[rediger] Kleopatra og Julius Cæsar

Fra tempelet i Denderah: Kleopatra og Cæsarion.

I 48 f.Kr. fjernet rådgiverne til den 15 år gamle Ptolemaios XIII, ledet av evnukken Pothinos, Kleopatra fra makten og tvang henne til å flykte fra Egypt. Hennes søster Arsinoë slo følge med henne. Senere samme år undergrov Ptolemaios sin egen makt ved å blande seg ufordelaktig inn i Romas affærer. Da Pompeius, som flyktet fra den seirende Julius Cæsar, ankom i Alexandria og søkte tilflukt, fikk Ptolemaios ham myrdet den 28. juli 48 f.Kr. for å innynde seg hos Cæsar. Julius Cæsar ankom Egypt to dager senere, og da presenterte Ptolemaios ham for det avhogde hodet til Pompeius.

Cæsar ble rasende. Riktignok hadde Pompeius vært hans argeste politiske motstander, men han var også konsul av Roma og enkemannen etter Cæsars eneste datter, Julia. Hun døde sammen med sin sønn under en barnefødsel.

Julius Cæsar inntok den egyptiske hovedstaden og satte seg til dommer mellom de rivaliserende kravene til Ptolemaios og Kleopatra. Etter en kort krig skal Ptolemaios XIII ha druknet i Nilen.

Kleopatra returnerte til palasset rullet inn i et persisk teppe. Det ble presentert for Julius Cæsar av hennes tjenere, som rullet ut teppet sammen med Kleopatra. Cæsar ble sjarmert av denne gesten, og istedet for å erobre Egypt gjeninnsatte han Kleopatra på tronen, og med Ptolemaios XIV som ny medhersker.

Cæsar overvintret i Egypt i 48–47 f.Kr og Kleopatra styrket sin stilling ved å bli hans elskerinne. Egypt forble uavhengig, men tre romerske legioner ble stasjonert for å beskytte landet. Kleopatras vinterforhold med Cæsar førte til at hun den 23. juni 47 f.Kr. fødte en sønn som fikk navnet Ptolemaios Cæsar (kalt Cæsarion, «lille Cæsar»). Cæsar nektet å gjøre gutten til sin arving og utnevnte sin grandnevø og adoptivsønn Octavian i stedet.

Kleopatra og Cæsarion besøkte Roma mellom 46 og 44 f.Kr. og var tilstede da Cæsar ble myrdet den 15. mars 44 f.Kr. Før eller rett etter at hun returnerte til Egypt døde Ptolemaios XIV på mystisk vis, kan hende forgiftet av søsteren. Kleopatra gjorde da Cæsarion til sin nye medhersker.

[rediger] Kleopatra og Marcus Antonius

I 42 f.Kr. innkalte Marcus Antonius, et av medlemmene i det annet triumvirat som hersket Roma i maktvakuumet etter Cæsars død, Kleopatra til å møte ham i Tarsus i Kilikia for å svare på spørsmål om hennes lojalitet. Kleopatra ankom storslagent og sjarmerte Antonius i den grad at han valgte å tilbringe vinteren 42–41 f.Kr. med henne i Alexandria. I løpet av vinteren ble hun gravid med tvillinger som fikk navnene Kleopatra Selene og Aleksander Helios.

Fire år senere, i 37 f.Kr., besøkte Antonius Alexandria igjen mens han var på vei til krig mot partherne. Han fornyet sitt forhold med Kleopatra, og fra dette tidspunktet ble Alexandria hans hjem. Han kan ha giftet seg med Kleopatra etter egyptisk skikk (et brev sitert i Suetonius antyder det), selv om han for tiden var gift med Octavia, søster av hans allierte Octavian. Han og Kleopatra hadde enda et barn, Ptolemaios Filadelfos. Sent i 34 f.Kr., etter at Antonius hadde erobret Armenia, ble Kleopatra og Cæsarion kronet til medherskere av Egypt og Kypros, Aleksander Helios ble kronet til hersker av Armenia, Media og Parthia, Kleopatra Selene ble kronet til hersker av Kyrenaika og Libya og Ptolemaios Filadelfos ble kronet til hersker over Fønikia, Syria og Kilikia. Kleopatra tok også tittelen Dronning av konger.

Kleopatras bankett, av Giovanni Antonio Tiepolo 1743-1744.

Der er et antall av uverifiserte, men kjente fortellinger om Kleopatra hvor en av de mest kjente, er at hun under en av sine overdådige middager med Antonius veddet lekent med ham om at hun kunne bruke ti millioner sestertier på en middag.

Han aksepterte veddemålet. Neste natt fikk hun servert et konvensjonelt, lite spektakulært måltid. Han gjorde narr av dette, da hun bestilte den andre retten som bare var en kopp med sterk eddik. Hun tok av en av sine uvurderlige perle-øreringer, slapp den i eddiken, lot den løse seg opp og drakk så blandingen.

Oppførselen til Antonius ble regnet som skandaløs av romerne, og Octavian overtalte senatet til å føre krig mot Egypt. I 31 f.Kr. møtte styrkene til Antonius Octavian til sjøs utenfor kysten av Actium. Kleopatra var tilstede med en egen flåte, men da hun så at de dårlig utrustede og bemannede skipene til Antonius var i ferd med å tape for romernes overlegne fartøyer, flyktet hun. Antonius forlot slaget for å følge henne.

[rediger] Kleopatras død

Etter slaget ved Actium invaderte Octavian Egypt. Da han nærmet seg Alexandria, deserterte Antonius sine styrker til Oktavianus. Kleopatra og Antonius begikk begge selvmord, Kleopatra forgiftet seg selv ved hjelp av en slange 12. august 30 f.Kr. Kleopatras og Julius Cæsars sønn Cæsarion ble henrettet av Octavian. De tre barna til Kleopatra med Antonius ble spart og tatt tilbake til Roma hvor de ble oppfostret av Antonius' hustru Octavia.

Kleopatras død av Reginald Arthur

Det er ofte sagt at Kleopatra brukte en aspis for å drepe seg selv. «Aspis» henviser teknisk sett til en flere ulike og giftige slanger, men her menes det den egyptiske kobraen, som noen ganger ble brukt for å henrette kriminelle. Der er også en fortelling om at Kleopatra ba flere av sine tjenere om å teste forskjellige former for selvmord før hun valgte metoden som hun antok var den mest effektive.

Kleopatra var gresk-makedonsk av språk og kultur og er antatt å ha vært det første medlemmet av sin familie i deres 300-årige styre av Egypt som lærte det egyptiske språket.

[rediger] Rasedebatten

Kleopatra nedstammet fra ptolemeiene, en gresk familie hvis patriark var general for Aleksander den store. Egyptologene sier at ptolemeienes familietre indikerer at der var en stor forekomst av innavl i familien, og at fordi Kleopatra var den første monarken som lærte egyptisk, var hun hvit. Antikke byster og mynter tyder også på at hun hadde kaukasoid avstamning.

Gyla Benczúr Gyulas Kleopátra (1911) er av den hvite rase.

Afrosentriske historikere hevder at det antikke Egypt var en hovedsakelig farget sivilisasjon og at de mest antikke egypterne var negroide. Selv om Ptolemaios var hvit, tror de at det var seksuelt samkvem mellom monarkene og folket i Egypt. Siden Kleopatras mor ikke er identifisert på ptolemeienes familietre, tror mange at hun var en sort konkubine.

Egyptologer sier at teorien om at «Kleopatra var sort» er afrosentrisk revisjonisme, skapt for å fremme stolthet blant fargede ungdommer. Afrosentriske historikere sier at teorien om at «Kleopatra var hvit», er et eksempel på hvite menneskers tyveri av farget kultur.

[rediger] Kleopatra i kunst, film, TV og litteratur

Fortellingen om Kleopatra har fascinert mange forfattere og kunstnere opp gjennom århundrene. Mye av hennes appell ligger uten tvil i legenden om henne som en stor forførerske som var i stand til å alliere seg med to av de mektigste mennene (Cæsar og Antonius) i sin tid.

Blant de mest kjente verkene om henne:

Cléopâtre av Jules-Émile-Frédéric Massenet
Incipit Legenda Cleopatrie Martiris, Egipti Regine fra Geoffrey Chaucers The Legend of Good Women
Antonius og Kleopatra av William Shakespeare
All for Love av John Dryden
Cléopatre av Victorien Sardou
Caesar and Cleopatra av George Bernard Shaw

[rediger] Filmer om Kleopatra

Den tidligste filmen som inneholdt Kleopatra var Antony and Cleopatra (1908) med Florence Lawrence som Kleopatra. Den tidligste filmen om Kleopatra som hovedperson, var Cleopatra, Queen of Egypt, med Helen Gardner i hovedrollen (1912).

Blant filmene/TV-programmene som var inspirert av dronningen av Nilen:

(1917): Cleopatra: Theda Bara (Kleopatra), Fritz Leiber (Cæsar), Thurston Hall (Antonius). Regissert av J. Gordon Edwards. BAsert på Émile Moreaus verk Cléopatre, Sardous verk Cléopatre, og Shakespeares Antonius og Kleopatra.

(1934): Cleopatra: Claudette Colbert (Kleopatra), Warren William (Cæsar), Henry Wilcoxon (Antonius). Cecil B. DeMille episke film som vant Oscar.

(1946): Caesar and Cleopatra: Vivien Leigh (Kleopatra), Claude Rains (Cæsar), Stewart Granger, Flora Robson — Oscar-nominert versjon av George Bernard Shaws verk.

(1953): Serpent of the Nile: Rhonda Fleming (Kleopatra), Raymond Burr (Markus Antonius), Michael Fox (Oktavianus).
(1963): Cleopatra: Elizabeth Taylor (Kleopatra), Rex Harrison (Cæsar), Richard Burton (Antonius). Oscar-vinnende publikumssuksess som er mest kjent (beryktet) for affæren bak scenen mellom Taylor og Burton. Samtidig er den historiens dyreste film.

(1974): Antony & Cleopatra: spilt av Londons Royal Shakespeare Company. Med Janet Suzman (Kleopatra), Richard Johnson (Antonius) og Patrick Stewart (Enobarbus) i hovedrollene.

(1999): Cleopatra: Leonor Varela (Kleopatra), Timothy Dalton (Cæsar), Billy Zane (Antonius). Basert på boken Memoirs of Cleopatra av Margaret George og nærmere fakta enn andre.

Teresa Pavlinek portretterte Kleopatra i en episode av History Bites satt til slaget om Aktium.