Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions William Shakespeare - Wikipedia

William Shakespeare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

William Shakespeare
William Shakespeare

William Shakespeare (født 23. april 1564, døpt 26. april 1564, død 23. april 1616) er ansett som en av de største forfatterne den engelskspråklige verden har fostret. Som skuespillforfatter skrev han ikke bare noen av verdens mektigste tragedier (som Hamlet og Romeo og Julie), men også noen av de beste komediene (deriblant Stormen og En midtsommernattsdrøm). Han skrev også 154 sonetter og flere dikt. De fleste av hans verker er skrevet mellom 1585 og 1610, selv om datoene og kronologien er noe usikre.

Innhold

[rediger] Biografi

William Shakespeare ble født i byen Stratford-upon-Avon i England 23. april 1564. Hans far, John Shakespeare, var hanskemaker og lærvarehandler og hans mor, Mary Arden, kom fra en velhavende bondeslekt. I 1568 ble faren borgermester i Stratford. Shakespeare gikk mest sannsynlig på latinskolen i byen helt frem til 1576, da faren fikk økonomiske problemer. Fra da av, var utdanningen mer tilfeldig. I 1582 giftet Shakespeare seg med den åtte år eldre Anne Hathaway. Med henne fikk han de tre barna Susanna (døpt 1583) og tvillingene Hamnet og Judith (døpt 1585). Sønnen Hamnet døde i 1596, formodentlig 11 år gammel.

Fra perioden mellom 1585 og 1591 vet man ingenting om Shakespeares liv, men i 1592 kom det ut et skrift av Robert Greene, som forteller at Shakespeare er i ferd med å bli kjent som skuespiller og dramatiker i London. Fra 1594 tilhørte Shakespeare skuespillertruppen «The Lord Chamberlain's Men» helt til 1599, da han etablerte sitt berømte teater «The Globe». Shakespeare spilte selv i sine egne og andres stykker — mest sannsynlig i småroller — frem til 1603. I 1608 overtok Shakespeare også teateret «Blackfriars».

Shakespeare begynte å tjene gode penger som skuespiller, skuespillerforfatter, lyriker og teatereier etter at han flyttet til London, og i 1596 kjøpte den nå rike Shakespeare-familien et hus i Stratford-upon-Avon og sitt eget våpenskjold. Faren John ble velkjent som en «gentleman» i 1596. Men det var ikke bare en lykkelig periode i livet. Sønnen Hamnet døde i 1596 og faren i 1601. Ca. 1611 trakk Shakespeare seg tilbake og flyttet tilbake til Stratford der han mest sannsynlig skrev sine siste skuespill. Under oppføringen av hans siste stykke, Kong Henrik VIII, brant den store «The Globe» ned. Shakespeare døde i 1616, mest sannsynlig på sin fødselsdag, den 23. april.

[rediger] Forfatterskapet

William Shakespeare er kjent både for sine 37 skuespill og sine 154 sonetter. I sin samtid var han kanskje aller mest kjent for sonettene, selv om det er skuespillene som i historiens løp har skjenket ham hans verdensberømte ettermæle. Hans dramatiske verk kan deles inn i fire perioder. I perioden 1589 til ca 1594 skrev han historiske skuespill med stoff tatt fra Englands historie. Shakespeare skrev i denne perioden både komiske og tragiske stykker som var preget av hans mesterlige stil og komposisjon. Richard III og Kong Henrik VI er eksempler på skuespill fra denne perioden. I perioden fra 1594 til ca 1599 forsatte han å skrive historiske stykker som f.eks. Richard II og Kong Henrik IV . De fleste av hans komiske skuespill som En midtsommernattsdrøm, Kjøpmannen i Venedig og Som dere vil ha det stammer også fra denne perioden. Her viser han mer modenhet, hans følsomme sider kommer også klarere frem. I den tredje perioden, fra 1599 til ca. 1608, skrev han sine store tragiske stykker som Hamlet, Othello, Kong Lear og Macbeth. Han skrev også noen mørke og bitre komedier som Når enden er god, er allting godt i denne perioden. I den siste perioden, fra 1608 til 1613, skrev Shakespeare sine eventyr spill som f.eks. Stormen. Både hans siste skuespill, Henry VIII og The Two Noble Kinsmen anses nå for å være helt eller delvis skrevet sammen med John Fletcher i 1613.[1] [2]

Felles for alle hans skuespill finner man Shakespeares forskjellige livssyn og moralske verdier som ærlighet, troskap, mot, tillit og medlidenhet. Shakespeare var veldig flink å bruke eldre kilder som Saxo Grammaticus' Gesta Danorum, engelske og italienske noveller samt andre skuespill i sine skuespill.

[rediger] Referanser

  1. ^ Spedding, James. "Who Wrote Henry VIII?" Gentleman's Magazine, 178 / new series 34, August 1850, pp. 115-23.
  2. ^ Erdman, David V., and Ephraim G. Fogel, eds. Evidence for Authorship: Essays on Problems of Attribution. Ithaca, N.Y., Cornell University Press, 1966; p. 457. For en oppsummering av forskning inntil datiden, se: ss. 457-78.

[rediger] Skuespill

[rediger] Historisk drama

  • Kong Henrik VI - Del I, II, III 1589-92 (King Henry the Sixth - Part I, II, III))
  • Richard III 1592-93 (The Tragedy of King Richard the Third)
  • Kong Johan 1594-96 (The Life and Death of King John)
  • Kong Richard II 1595 (The Tragedy of King Richard the Second)
  • Kong Henrik IV - Del I, II 1596-98 (King Henry the Fourth - Part I, II))
  • Kong Henrik V 1599 (The Life of King Henry the Fifth)
  • Kong Henrik VIII 1612-13 (The Famous History of the Life of King Henry the Eighth)

[rediger] Tragedier

  • Titus Andronicus 1593-94
  • Romeo og Julie 1595-96 (Romeo and Juliet)
  • Julius Cæsar 1599 (Julius Caesar)
  • Hamlet 1601-02 (Hamlet, Prince of Denmark)
  • Othello 1604 (Othello, the Moor of Venice)
  • Kong Lear 1605 (King Lear)
  • Macbeth 1606
  • Antonius og Kleopatra 1606-07 (Antony and Cleopatra)
  • Timon fra Athen 1607-08 (Timon of Athens)
  • Coriolanus 1607-08

[rediger] Komedier

  • To herrer fra Verona 1593-94 (The Two Gentlemen of Verona)
  • Troll kan temmes 1593-94 (The Taming of the Shrew)
  • Forvekslingskomedien 1593-94 (The Comedy of Errors)
  • Kjært besvær forgjeves 1594-95 (Love's Labour's Lost)
  • En midtsommernattsdrøm 1595-96 (A Midsummer-Night's Dream)
  • Kjøpmannen i Venedig 1596-97 (The Merchant of Venice)
  • De lystige koner i Windsor 1597-98 (The Merry Wives of Windsor)
  • Stor ståhei for ingenting 1598-99 (Much Ado about Nothing)
  • Som dere vil ha det 1599 (As You Like It)
  • Helligtrekongersaften 1601-02 (Twelfth-Night; or, What You Will)
  • Troilus og Kressida 1601-02 (Troilus and Cressida)
  • Når enden er god, er allting godt 1602-03 (All's Well that Ends Well)
  • Like for like 1604 (Measure for Measure)
  • Perikles 1607-08 (Pericles, Prince of Tyre)

[rediger] Eventyrspill

[rediger] Poesi

  • Venus and Adonis
  • The Rape of Lucrece
  • A Lover's Complaint
  • The Phoenix and the Turtle

[rediger] Sonetter

[rediger] Eksterne lenker

Commons har mer multimedieinnhold relatert til William Shakespeare
Wikiquote: William Shakespeare – Sitater
Wikisource har originaltekst relatert til William Shakespeare


Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu