Knaben
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knaben er en tidligere gruveby nord i Kvinesdal kommune, omlag 50 km nord for Liknes. Gruvebyen ligger 630 moh. Det var gruvedrift på Knaben fra 1885 til 1973. Anlegg og bygninger i gruveområdet står ennå, blant annet heisetårnet og vaskeribygningen. Arbeiderboligene i gruvegaten er overtatt av turister og brukes i dag som ferie- og fritidsboliger, men de har sitt opprinnelige preg i behold. Skolen drives i dag som leirskole. Det meste av maskiner og utstyr forøvrig er demontert og fjernet. Knaben leirskole er her
Et svært stort sanddeponi i dalbunnen vitner om 88 års gruvevirksomhet på Knaben. Gehalten av molybden var lav. I gjennomsnitt under 0,2%. For å vinne ut 2 kg molybdenglans, måtte man sprenge ut og finknuse over ett tonn malm. Det er gjennomført en rekke tiltak for å forhindre avrenning, men deponiet forårsaker tilsig av metall (kadmium, kobber og molybden) og flotasjonskjemikalier til Kvina.
Til tross for at Knaben ble praktisk talt fraflyttet i 1973, valgte eieren av stedets landhandel å fortsette driften – og holder fortsatt ut. De dagene landhandelen er åpen møter man her en butikk som har et miljø og en innredning som er svært forskjellig fra storsamfunnets effektive Remi og Cowi butikker, selv om vareutvalget vil være kjent.
I det gamle administrasjonsbygget er Knaben Gruvemuseum etablert. Det drives av foreningen Knabens Venner og Kvinesdal kommune. Det nye veianlegget til Knaben som ennå ikke var helt avsluttet da gruvene ble nedlagt og stedet ble fraflyttet, ble gjort ferdig i 1977.
Innhold |
[rediger] Natur
Knabeheiene ligger i hovedsak mellom 750 og 850 moh, men har topper opp til nesten 1.000 moh. Det er er rikt fugle- og dyreliv i terrenget med falk, elg, orrfugl, rein, rype og ørn.
Et stykke sør for selve gruvesenteret er det anlagt et alpinsenter og det bygges stadig nye hytter i området.
Alpinsenteret har 3 nedfarter som er ca 1000 m lange. En er blå-, to rødmerkede, den ene med et sortmerket. Høydeforskjellen i anlegget er 182 meter.
Forekomster av molybden var grunnlaget for gruvedriften på Knaben. I 1897 fant man ut at molybden brukt som herder i stål gav en legering med egenskaper spesielt gunstig for våpenproduksjon. Knaben har derfor hatt oppgangstider når det har vært ufred i verden.
[rediger] Gruvevirksomheten
Tidlig på 1800-tallet ble det konstatert at det var molybden (og ikke grafitt) i fjellene ved Knaben. Man anså derfor den gangen at forekomstene var uten økonomisk verdi. Men nesten 100 år senere, i 1902, ble rettighetene til å drive gruvedrift i området ble kjøpt for 6.000 kroner av et selskap hvor blant annet Sam Eyde deltok. I 1904 ble rettighetene solgt videre til et engelsk selskap for 250.000 kroner. Prisen på molybden var imidlertid lav og driften ved gruvene ble innstilt i 1909.
På begynnelsen av 1913 lå prisen på ca 1 krone pr kilo, men uroen i Europa førte til at stormaktene rustet opp – og i løpet av 2-3 år gikk molybdenprisen opp til over 30 kroner pr kilo.
Første verdenskrig gav oppgangstider på Knaben – og i andre gruvesamfunn. På det meste hadde 10 forskjellige gruveselskap virksomhet i området. Det ble drevet molybdengruver 21 forskjellige steder i Norge under første verdenskrig. Da krigen var slutt. gikk bunnen ut av markedet og 20 av gruveselskapene gikk konkurs i løpet av kort tid. Bare selskapet A/S Knaben Molybdængruber, som drev gruva Knaben II, klarte å overleve, men driften måtte innstilles.
Det var vanskelige tider gjennom hele 1920-tallet og til langt ut på 1930-tallet. Men i andre halvdel av decenniet var det mer enn 400 ansatte i gruveselskapet og folketallet på Knaben kom opp i over 700. Svenske interesser hadde nå overtatt selskapet.
[rediger] Andre verdenskrig
Da andre verdenskrig brøt ut var gruvene på Knaben de eneste molybdengruvene i Europa som var i drift. De tyske okkupantene stasjonerte omlag 1.000 mann i området og det ble anlagt en rekke stillinger for kanoner og antiluftskyts. Anleggene ble forsøkt ødelagt med bombing av de allierte to ganger i 1943. Ved det første angrepet, 3. mars, ble 16 nordmenn og en tysk gruveingeniør drept. Vaskeribygningen ble påført skader og vaskeriet var ute av drift i 2-3 måneder. 10 engelske de Havilland Mosquito jagerbombere deltok i angrepet.
Den 16. november deltok 263 amerikanske B-17 bombefly i et tokt mot Norge. 131 av dem hadde anlegget på Knaben som mål, de øvrige gikk mot Vemork-anleggene ved Rjukan i Telemark. Angrepsstyrken kretset lenge over Knaben før bombene ble sluppet og dermed fikk befolkningen tid til å søke tilflukt. Angrepet varte i over en time, men ingen sivile liv gikk tapt denne gangen. Tapstallene for tyske, militære er ukjente.
Etter denne bombingen besluttet tyskerne og de svenske eierne å bygge nytt, bombesikkert vaskeri inne gruven. Dette vaskeriet var først ferdig i mai 1945.
[rediger] Etterkrigstid
I 1957 ble vaskeprosessen igjen flyttet ut i dagen. Den siste, større utbygning skjedde i 1966, da en ny møllehall ble ferdig.
Arbeidsstokken ved gruvene på Knaben var tradisjonelt rekruttert fra nærområdet i Fjotland og fra Eiken, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal og Åseral. Etter krigen valgte mange fra disse områdene andre arbeidsplasser. Arbeidsmiljøet med borestøv i gruvene var én årsak. Allerede i 1937 hadde dr. Wishmann i Mandal, som var en slags uoffisiell bedriftslege for gruvearbeiderne, konstatert en høy forekomst av lungesykdommen silikose blant de ansatte. Dessuten gav etterkrigstiden mulighet for annet, godt betalt arbeid i distriktet, både innen kraftutbygging og annen anleggsvirksomhet. 1950-tallet var også en tid med stor utvandring til USA fra disse distriktene.
For å rekruttere arbeidskraft til erstatning for de som sluttet laget gruveselskapet et program som blant annet omfattet boliger for familier. De annonserte i Nord-Norge og mange yngre familier herfra flyttet til Knaben.
De første familiene med barn kom til Knaben på 1930-tallet, men først i 1954 ble det bygd egen skole i gruvebyen. Den økende tilflyttingen av barnefamilier gjorde at skolebygget fort ble for lite. Befolkningen krevde gjennom en rekke år nytt skolebygg. Kommunestyret gjorde omsider de nødvendige vedtak og høsten 1972 kunne barna stolt begynne på en ny, tidsmessig skole med både svømmehall og gymnastikksal.
Senere samme år kalte direktøren i gruveselskapet inn til allmøte på «Grubeheimen» og meddelte at driften skulle avvikles og gruvene nedlegges. Alle ansatte ble tilbudt jobb i morselskapet som holdt til i Avesta i Sverige. Men i praksis innebar den bedriftsøkonomiske beslutningen som var tatt at hele Knaben-samfunnet ble nedlagt. I 1973 hadde flyttebiler en kort og hektisk periode i trafikk fra Knaben og nedover den delvis uferdige veien i dalen. 30. april 1973 var siste arbeidsdag, gruvene ble stengt – og siden har Knaben først og fremst vært et sted for minner - og for ferie, fritid og rekreasjon.
[rediger] Gruvefakta (Knaben II)
- Høydeforskjellen i gruva er 280 meter
- Fra nord til syd er gruva ca. 1.200 meter lang
- Det er drevet ned til 19. etasje
- Det ble klargjort for drift ned til 21. etasje
- Det er 12,5 m mellom hver etasje
- De høyeste strossene måler 80 meter
- Storknuseren hadde en kapasitet på 1.500 tonn pr døgn
