Konglomeratstat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En konglomeratstat er en stat som består av flere territorier som kan være forbundet ved at det samme kongehuset hersker over alle disse territoriene. Territoriene kunne være langt fra hverandre, som f.eks. Vesterhavsøyene, eller ligge inntil hverandre slik som f.eks. Jemtland og Båhuslen i Norges tilfelle. Hver del av disse territoriene hadde sin egen form å styre seg selv på. I Jemtland hadde man f.eks. ordningen med egen lagmann og «de 24».
Det er den svenske historikeren Harald Gustafsson som har innført begrepet. Han mener at alle de tidligmoderne statene, og for den del, statene i middelalderen var konglomeratstater.
[rediger] Eksempler på konglomeratstater
- Kongeriket Norge: Bestod av Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna, Båhuslen, Færøyene, Island, Grønland og de pantsatte øyene Shetland, Orknøyene og Man.
- Kongeriket Danmark: Skåne, Øyene i Østersjøen, Schleswig-Holstein.
- Kongeriket Sverige: Øyene i Østersjøen, Den geistlige jurisdiksjon over Jemtland og Gotland.
- Kongeriket England: Til tider svært store områder i Frankrike.
- Kongeriket Castilla spesielt etter 1492: Castilla-La Mancha, Valencia, Barcelona, Balearene, Murcia, De to siciliene.
[rediger] Litteratur
- Gustafsson, Harald: Gamla riken - nya stater. Stockholm 2000, s. 26
- Gustafsson, Harald: The Conglomerate state i Scandinavian Journal of History 1998.
