Langdalen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Langdalen er et område som ligger på Holleia, vest for tettstedet Ask og vestbredden av Tyrifjorden i Ringerike. Området er kjent for sin bergverksdrift etter nikkel.
[rediger] Bergverksdriften
I 1675 ble det oppdaget kobberforekomster (Cu) i et området like ved småbruket Ertelia på Holleia. Den første bergverksdriften i området startet i 1688. På grunnlag av kobberet varte den første driften fram til 1716. I 1789 ble det startet ny drift for framstilling av vitriol og brunrødt fargestoff, senere også kobolt (Co). Malmens innhold av nikkel (Ni) ble først påvist i 1837 og gruvedrift i større skala ble så startet i 1849 av Ringerike Nikkelverk (1848-1920). Driften varte med noen hvileperioder fram til 1920, da selskapet gikk konkurs. På det dypeste når gruva ned til 270 meter under bakkenivået.
[rediger] Langdalengruva
Langdalengruva ligger på Holleia, vest for tettstedet Ask. Totalproduksjonen var omkring 250 000 tonn brutto, hvorav 2,5-3,5% var nikkel.
[rediger] Erteliagruva
Erteliagruva omfatter seks nedlagte nikkelgruver som i hovedsak var i produksjon i årene 1859-1884 og 1915-1917. Den ligger lenger sør på Holleia, ved ved Åsterudtjern, litt sør for Væleren. Totalproduksjonen var omkring 400 000 tonn brutto, hvorav 1,04% Ni, 0,69% Cu og 0,17% Co. I 1866 kom 1/7 (100 tonn nikkel) av all nikkel i verden fra Ertelia.