Holleia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Holleia er et 212 km² stort høytliggende skogkledd landskap som ligger sentralt på Østlandet, delvis i Ringerike, Modum og Krødsherad kommuner i Buskerud fylke.
Innhold |
[rediger] Beliggenhet
I landskapet ligger Holleia i mellom Nordfjorden i Tyrifjorden og Sokna i Soknedalen, Krøderen i Krødsherad, og Vikersund i Modum. Størsteparten av området ligger i Ringerike kommune. De fleste tilkomstveiene er bomveier, enten helt stengt eller belagt med bomavgift. Fra Bårnås i Soknedalen kan man imidlertid komme et godt stykke innover mot høg-Holleia med bil.
Primærveiene inn mot Holleia er riksvei 7 (Hønefoss-Sokna-Hamremoen), riksvei 35 (Vikersund-Ask) og riksvei 280 (Vikersund-Hamremoen).
[rediger] Landskapet
Store deler av Holleia ligger på mellom 200 og 400 meters høyde over havet og preges av glissen furukog på et tynt jordsmonn over grunnfjell med harde bergarter. pH-verdiene i dette området er høye, noe som skyldes store mengder av amfibole bergarter, med amfiboliter som de mest fremtredende. Derfor trives blomster som Breiflangre, Engmarihand, Fjelltistel og Oslosildre der.
På Holleia finner man en rekke små innsjøer, tjern, myrer og små vassdrag. Væleren er det størst vannet. Den er drikkevannskilde for Tyristrand, fra hvor det går bilvei (bomvei). Kjører du forbi avkjøringen til Væleren kommer du også inn til Grytingen. Til Skjærsjøen og Aklangen er det adkomst via bomvei (bomavgift) fra Ask. Veien går helt inn til Asksetera. Det største vassdraget er Henåa, som renner ved Nakkerud ut vest i Tyrifjorden.
De høyestliggede områdene på Holleia kalles høg-Holleia (synonym med Grønknuten naturreservat) og strekker seg fra Grønknuten og Svartebuåsen i vest til Flaget ved Klomshue i øst. I dette området finner man også Rudskollen (712 moh.), det høyeste punktet på Holleia.
[rediger] Kulturminner
På Holleia finner man også en rekke kulturminner, blant annet fra gruvedriften etter kobber, kobolt og nikkel i perioden 1688-1920. Ringerike Nikkelverk (i drift 1849-1920) på Tyristrand ble i sin tid tuftet på denne virksomheten. Ved Bråtavollen, Hesjevollen og Granavollen er det også funnet gamle offergroper hugget ut i fjellet. Det har dessuten vært seterdrift på Holleia siden 1400-tallet, og en rekke navn bærer fortsatt preg av dette. På Hesjevollen, nord for Kløftefoss, setret Karen Kittilsbråten frem til ut i 1950-åra.
[rediger] Dyreliv
Holleia er også kjent for å ha mye storfugl, som orrfugl og tiur, og både kongeørn og sangsvane hekker der. Fiskeørn er nærmest en daglig gjest i sommerhalvåret. Peter Chr. Asbjørnsens legendariske beretning om «En tiurleik i Holleia»[1] ble skrevet der i 1841, og har siden den ble publisert i 1846 lokket folk fra hele Østlandet til dette vakre og naturskjønne området. Flere av skolene i distriket har arrangert opplevelsesturer for barna til Holleia, der de får oppleve orrhaneleik og tiurleik. Det er registrert tiur som har samlet over tjue røyer under parring. Nesten årlig finner man også spor etter brunbjørn der, men den overvintrer ikke på Holleia. Ellers finnes større rovdyr som gaupe og rødrev, samt hjortedyr som elg, hjort og rådyr der. På Holleia er det også ypperlig sportsfiske i mange av vannene, som gjerne har bestander av abbor, ørret, røye, karuss og ørekyte. I Sandungen, sør i Holleia, er det blant annet tatt en ørret på 7,5 kg i garn (i et fiskeprosjekt).
[rediger] Se også
- høg-Holleia
- Grønknuten
- Rudskollen
- Henåa
- Væleren
- Ullerentjernet
- Ringerike Nikkelverk
- Ertelien
- Langdalen
