Liberalteologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Liberalteologi, også kalt liberalhumanistisk teologi, er ikke en enhetlig teologisk retning innenfor Kristendommen, og har mange delte syn på forskjellige dogmatiske spørsmål. Det som kan sies å være felles for liberale teologer er:

• Et historisk-kritisk bibelsyn.
• Fornektelsen av Bibelen som verbalinspirert, det vil si Guds Ord.
• Viljen til å kombinere teologi med andre vitenskaper, for eksempel psykologi, arkeologi, historie.
• En pluralistisk-teologisk holdning, det vil si at at Bibelens kanon ikke begrunner Kirkens enhet - derfor har vi mange kirkesamfunn.
• De kommer fra protestantiske kirkesamfunn

[rediger] Historie

På 1800-tallet begynte teologene å interessere seg for historisk-kritisk forskning på Bibelen, og hvordan dette påvirket dogmene i Kristendommen. Blant disse var Friedrich Schleiermacher, William Ellery Channing og Albert Schweizer. Denne første bølgen av liberalteolgi varte til ca 1930-tallet. Her i Norge var liberalteologien representert på denne tida ved Johannes Ording, Kristian Schjelderup og Einar Edwin. Når Ording ble proffessor i 1906, gikk den daværende kirkeministeren av i protest. Det teologiske menighetsfakultetet ble opprettet i protest mot at liberalteologien hadde fått fotfeste på Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo.

Etter Den andre verdenskrig vokste en ny liberalteologisk bølge frem, da med blant andre Rudolf Bultmann og Ernst Käsemann som de mer kjente. Her i Norge er Kristian Schjelderup den mest kjente. Han og daværende leder av Indremisjonen (som senere brøt med Den norske kirke) Ole Hallesby stod på 1950-tallet i spissen for hver sin del av Den norske kirke i "Helvetesdebatten", etter Hallesby hadde holdt en radiotale om frelse, hvor han sa:

"Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet at de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete"

Debatten gikk ut på om hvorvidt det fantes en evig pine i Kristendommen.

Den tredje bølge, som egentlig er en tredje bølge av Historisk-kritisk bibelforskning startet på 1980-tallet, 1990-tallet. I USA kan vi nevne Jesusseminaret, og av liberalteologer i Norge i dag kan vi nevne Rosemarie Köhn og Einar Gelius.

[rediger] Bibelsyn

Liberalteologer mener at Bibelen er en bok skrevet av mennesker, med det mål å lage en religion. Innenfor Det nye testamentet er det derfor av interesse å få Jesus av Nasaret til å fremstå som Messias det står om i Det gamle testamentet.

Ingenting i Det nye testamentet er i følge liberale teologer førstehåndskilder, muligens med unntak av Markus-evangeliet. Når innholdet da ble skrevet ned av de første menighetene, la de på legende-historier og undre for å få Jesus av Nasareth til å fremstå som Messias.

Dermed kan man fjerne fra evangeliene det som er i tråd med de første menighetenes tro. I tillegg tas bort likhetene med andre religioner, for eksempel den overnaturlige fødselen (Buddha ble også født av en jomfru) og at han var Guds sønn (fra egyptiske primalreligioner og gresk mytologi)

[rediger] Tro

Som sagt er det ingen enhetlig tro blant liberalteologer, men de fleste anerkjenner Den apostoliske trosbekjennelsen.

Mye ligger i troen på om Jesus var guddommelig eller kun et menneske. Noen liberalteologer, spesielt rundt 1900-tallet, mente at Jesus fra Nasaret kun var et vanlig menneske. Se Bibelsyn.

Om Jesus kun var et menneske forsvinner tonaturlæren, treenighetslæren og forsoningslæren. Likevel må det sies er troen på Tonaturlæren, det vil si Jesus som 100 % Gud og 100 % menneske, den mest utbredte.

[rediger] Frelse

Synet på frelsen er også delt, men skiller seg fra mer konservativ kristendom i troen på evig pine. I stedetfor mener liberalteologene det enten er:

• Annihilasjon, at "de ugudelige" ødelegges.
• Apokatastasi, at alle frelses.
• En slags midlertidig straff.

Dette kommer av at Gud, i følge liberale teologer, kun er kjærlighet, og ikke vrede.

[rediger] Forsoningslære

Siden Gud kun er kjærlighet, og dermed reagerer kun med kjærlighet på hva menneskene gjør, var det ikke behov for at Jesus sonet for våre synder når Han hang på korset. Dermed går liberalteologer bort fra den objektive forsoningslæren, som har vært gjeldende i kirken siden middelalderen. I stedetfor tror de på den subjektive forsoningslæren