Mikroskop
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et mikroskop (gresk: μικρόν (micron) = liten + σκοπεῖν (skopein) = å se på) er et instrument som brukes til å se på og studere objekter som vanskelig kan sees med øyet.
Læren om å granske små strukturer kalles mikroskopi.
Helt siden middelalderen kjente man til bruk av luper. Noe liknende mikroskoper har vært laget i Nederland siden ca 1590.
Det er mye usikkerhet og forvirring både om oppfinneren og om dato for oppfinnelsen. Tre forskjellige brillemakere har fått æren for oppfinnelsen. De tre er Hans Lippershey (som også utviklet det første teleskopet, Hans Janssen og hans sønn Zacharias. Siden har mikroskopet gjennomgått en betydelig utvikling.
De tidligste mikroskopene hadde linser som var grovt tilpasset og ga uskarpe bilder, men var likevel av stor betydning i utforskning, spesielt av biologisk materiale.
Et mikroskop består av: øyelinse, objektiv, objekt, objektbord, grovskrue, finskrue, lampe, sokkel og blender.
De beste lysmikroskopene kan forstørre ca. 10 000 ganger. Det finnes tre typer mikroskop: lysmikroskop, elektronmikroskop og rasterelektronmikroskop. Elektromikroskop kan forstørre en million ganger.
