Nilkrokodille
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nilkrokodille | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Crocodylus niloticus |
| Norsk(e) navn: | nilkrokodille |
| Hører til: | egentlige krokodiller, krokodiller, sauropsider |
| Habitat: | innsjøer, elver, sumper |
| Utbredelse: | Afrika |
Nilkrokodillen Crocodylus niloticus er en av tre arter av krokodillene som lever i Afrika. Det er den nest største krokodillearten i verden. Den blir opptil seks meter lang.
Nilkrokodillen har en olivenfarget til grå kropp med mørkere tverrstriper. Den foretrekker elver, innsjøer og sumper, men lever også i elveutløp. På varme dager kan den trekke opp på land for å sole seg. Den spiser fisker, antiloper, sebraer og til og med bøfler. Når nilkrokodillen jakter ligger den og venter når dyrene står og drikker ved bredden, så bykser den frem og drar dyret under vann og drukner det. Selv om de lever alene, kan flere nilkrokodiller samles for å drive fisk inn på grunt vann.
Hunnen legger 16-80 egg i en grop hun graver på bredden, og bruker samme reirstedet hele livet. Krokodillemødre er av de beste mødrene i dyreveden, hun vokter eggene gjennom hele rugetiden. Like før eggene klekker, kvitrer ungene. Moren graver ungene opp, tar dem forsiktig i kjeften og bærer dem ned til vannet. Ungene holder seg sammen med moren i 6-8 uker og vandrer deretter av gårde. De første 4-5 årene lever ungene i opptil tre meter lange jordganger.
