Nyromantikken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Omkring 1890 var det nye tanker om hva litteratur skulle være. Litteraturkritikeren Carl Nærup døpte den nye litteraturen for nyromantikken.

Overgangen fra romantikken til realismen i 1870-åra var knyttet til Georg Brandes’ krav om å sette problemer under debatt. Det var et nytt paradigme på gang rundt 1890, hvor det var nye tanker om hva litteratur skulle være. En ny generasjon forfattere, med Knut Hamsun i spissen begynte å skrive. Hamsun skrev artikkelen «Fra det ubevisste sjeleliv» som er et angrep på Ibsen. Litteraturen skulle ikke lenger sette problem under debatt, men den skulle dreie seg om det.

Innhold

1 Norge
- 1.1 Malere og tegnere
- 1.2 Forfattere
2 Storbritannia
- 2.1 1880–1910
3 Europa
4 Polen
5 Russland
6 USA
7 «Nyromantikk» 1890–1900
8 Videre lesning

[rediger] Norge

[rediger] Malere og tegnere

[rediger] Forfattere

[rediger] Storbritannia

[rediger] 1880–1910

Gerard Manley Hopkins
Lewis Carroll
John Ruskin
Edward Elgar
Vaughan Williams
Aesthetic movement
Arts & Crafts Movement
William Morris News from Nowhere
Symbolism
W.B. Yeats
Rudyard Kipling Puck of Pook's Hill Rewards and Fairies
A.E. Housman A Shropshire Lad
Nygotikk
Pictorialism

[rediger] Europa

Symbolisme (pan-Europeisk)
Odysseus Elytis (Hellas)
Bernard Faucon (Frankrike)
Balthus (Frankrike/Sveits)
Sigurdur Nordal (Island)
Vicente Aleixandre (Spania)
Anton Bruckner (Østerrike)
Iris van Dongen (Nederland)
Wandervogel (Tyskland)
Arthur Schopenhauer

[rediger] Polen

Young Poland
Stanislaw Przybyszewski

[rediger] Russland

Eugene Berman
Pavel Tchelitchew

[rediger] USA

Walt Whitman
Imagists
Maxfield Parrish
Allen Ginsberg
The beat poets
Minor White
Joseph Cornell
John Crowley
Guy Davenport
Justine Kurland
Jeffrey Blondes
Hakim Bey Temporary Autonomous Zone, Summer Land

[rediger] «Nyromantikk» 1890–1900

Nyromantikken 1890 - 1905 Reaksjon mot: • realisme/naturalisme (mot samfunnsproblem, der den grå, realistiske, problemfylte hverdagen blir fremstilt - problemdiktning). • det nye samfunn, storkapitalismens gjennombrudd, industrialisering, byutvikling. Diktningen var ulyrisk og med liten interesse for selve mennesket. Nå vendte dikterne seg bort fra sosiale problem og diskusjoner, vendte tilbake til heimsbygda og den urørte naturen. - nasjonens egenart (nasjonalismen) blosmtret i 1905 (løsning fra Sverige i 1905). Diktningen/litteraturen blir mer individualisert, lyrisk og trenger dypere inn i menneskets sinn, subjektive, stemningsskapende. - lyrikkens gjenfødelse - ordets kunst. Kjennetegn: • interesse for mennesket. • det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria) - Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria. • religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante. • dyrking av språket. Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseintrykket. • natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet. • større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter.

[rediger] Videre lesning

David Mellor. Paradise Lost: the neo-Romantic imagination in Britain, 1935 - 1955. (1987)

Peter Woodcock. This Enchanted Isle - The Neo-Romantic Vision from William Blake to the New Visionaries (2000).

Malcolm Yorke. The Spirit of Place - Nine Neo-Romantic Artists and Their Times (1989).

Michael Bracewell. England Is Mine (1997).

Peter Ackroyd. The Origins of the English Imagination (2002).

P. Cannon-Brookes. The British Neo-Romantics (1983).

Corbett, Holt and Russell (Ed's.) The Geographies of Englishness: Landscape and the National Past, 1880-1940 (2002).

Graham Arnold. The Ruralists - A Celebration (2003).

Christopher Martin. The Ruralists (An Art & Design Profile, No. 23) (1992).

S. Sillars. British Romantic Art and The Second World War (1991).

Trentmann F. Civilisation and its Discontents: English Neo-Romanticism and the Transformation of Anti-Modernism in Twentieth-Century Western Culture (1994, Birkbeck College).