Ogier Ghiselin de Busbecq
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ogier Ghiselin de Busbecq (født 1520 eller 1521, død 28. oktober 1592 på slottet Maillot i Saint-Germain; latin: Augerius Gislenius Busbequius; av og til Augier Ghislain de Busbecq) var en flamsk humanist, forfatter, herbalist og diplomat, i tjeneste for tre generasjoner av østerrikske monarker.
Han var et uekte barn av Seigneur de Busbecq, Georges Ghiselin og hans elskerinne Catherine Hespiel, vokste opp på Busbecq slott (i dagens Bousbecque, Nord, Frankrike), og studerte i Wervik og Comines – alle disse stedene var da en del av spansk Vest-Flandern, en provins i Det tysk-romerske rike.
Hans evner førte ham videre til studier ved universitetet i Leiden, hvor han ble registrert i 1536 under navnet Ogier Ghislain de Comines. Senere studerte han ved en rekke velkjente universiteter i Nord-Italia, blant annet under Giovanni Battista Egnazio i Venezia.
Omkring 1552 gikk han i den østerrikske monarken Ferdinand Is tjeneste. 1554 ble han sendt til London i forbindelse med bryllupet mellom dronning Mary Tudor av England og kong Filip II av Spania. Ikke lenge etter utnevnte Ferdinand ham til ambassadør i Det osmanske rike. Mye av hans arbeid i Istanbul gikk ut på å forhandle om en grenseavtale mellom keiseren og sultanen om Transylvania. Han lyktes ikke så lenge Rustem pasja var visir, men sluttet en avtale med dennes etterfølger Ali pasja.
Under oppholdet i Istanbul skrev han sitt mest kjente verk, Tyrkiske brev, en samling av hans personlige brevveksling med en venn i Flandern og noe av verdens første reiselitteratur. Brevene er en av de fremste primærkildene for studiet av 1500-tallets ottomanske hoff. Han skrev også svært detaljert om plante- og dyrelivet han fant i Tyrkia. Som ivrig samler skaffet seg verdifulle manuskripter og sjeldne mynter. Interessen for herbalisme fikk ham til å sende tyrkiske tulipaner til vennen Charles de l'Écluse, som akklimatiserte dem til å overleve i Nederlandene. Mindre enn et århundre senere brøt Tulipanhysteriet ut i Nederlandene og ruinerte finansmarkedene. I dag forbindes tulipaner med Nederland.
Han kom tilbake fra Tyrkia i 1563 og ble rådgiver ved keiser Ferdinands hoff i Wien, og lærer for hans sønn, den fremtidige keiser Maximilian II. Busbecq endte sin karriere som Elisabeth av Østerrikes vokter. Hun var Maximilians datter og den franske kong Karl IXs enke. Han fortsatte å tjene østerrikerne ved å følge de franske religionskrigene for Rudolf II. I 1592 forlot han endelig sin bolig i Mantes utenfor Paris til fordel for sin hjemstavn Vest-Flandern, men ble angrepet og ranet av medlemmer av Den katolske liga i nærheten av Rouen. Han døde noen få dager senere, og er gravlagt i et kapell i Saint-Germain-sous-Cailly. Hjertet ble balsamert og sendt til familiegravstedet i Bousbecque.
[rediger] Verker
- Itinera Constantinopolitanum et Amasianum (1581), senere utgitt som A. G. Busbequii D. legationis Turcicae epistolae quattor - Kjent som Tyrkiske brev. En engelsk oversettelse fra begynnelsen av 1900-tallet finnes som ISBN 0807130710.
- Epistolae ad Rudolphum II. Imperatorem e Gallia scriptae (1630) - Posthum utgave av Busbecqs brev til Rudolf II hvor han skildrer livet og politikken ved det franske hoffet.
