Olav Offerdahl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Offerdahl (født 12. desember 1857 i Årdal i Sogn, død 7. oktober 1930 i Bussum i Nederland) var apostolisk administrator, det vil si katolsk overhyrde, for Norge fra 1928 til mars 1930, og deretter apostolisk vikar frem til sin død.
Han ble født på husmannsplassen Kleivi i Årdal i Sogn. Familien tok navn etter gården plassen lå under, Ofredal. Han tok lærerutdannelse i Balestrand, og ble uteksaminert i 1879. Samme år begynte han som lærer i Bergen.
Høsten 1880 begynte han å jobbe på den katolske barneskolen i Bergen, og 31. oktober samme år konverterte han fra Den norske kirke til katolisismen. Høsten 1884 begynte han på prestestudier, først i Turnhout i Belgia til 1886 og så ved Collegio Urbana de Propaganda Fide i Roma til 1892.
Offerdahl ble presteviet 22. november 1891 av kardinal Lucido Maria Parocchi, og sommeren 1892 vendte han tilbake til Norge. Han var så kapellan i Tromsø til januar 1894, vikar (fungerende sogneprest) samme sted til juli 1895 og så sogneprest i Tromsø til 1897. Han ble så flyttet over til St. Olav menighet i Oslo, hvor han var kapellan til 1907 og så sogneprest til 1923. Deretter var han sogneprest i Arendal til juni 1924, og så sogneprest i St. Hallvard menighet i Oslo til han tok over som apostolisk vikar i 1928.
Den 12. mars 1925 hadde han blitt utnevnt til monsignore, og i juni samme år ble han pro-vikar, det vil si stedfortreder for den apostoliske vikaren, Johannes Olav Smit. Da Smit fratrådte 11. oktober 1928 ble Offerdahl innsatt som apostolisk administrator, og 13. mars 1930 ble han utnevnt til apostolisk vikar.
6. april 1930 ble han bispeviet, som første nordmann siden reformasjonen. Kardinal Wilhelm van Rossum ordinerte ham, og han ble titularbiskop av Selje.
Samme høst ble han alvorlig syk under en reise til Nederland, og 7. oktober 1930 døde han i Bussum ved Amsterdam. Han er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
| Forgjenger: Johannes Olav Smit |
Katolsk overhyrde i Norge |
Etterfølger: Henrik Irgens |
