Roman Polański
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roman Raymond Polański (født 18. august 1933 i Paris) er en polsk-fransk oscarvinnende regissør og skuespiller. Ved siden av sin fremtredende filmskaping, er han også blitt kjent for sitt stormende privatliv. I 1969 ble hans kone Sharon Tate drept av Mansonfamilien. I 1978, etter å ha tilstått ulovlig seksuell omgang med en 13-årig jente, flyktet Polański fra USA til Frankrike, hvor han siden har vært bosatt.
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] Som ung
Raymond Roman Polański ble født i Paris som Raimund Liebling. Han var sønn av Ryszard Polański (Ryszard Liebling), en jøde, og Bula Polanska (født Katz), som var romersk-katolsk. I 1937 flyttet familien tilbake til Polen, og da krigen kom ble de tatt av nazistene. Moren hans døde i en konsentrasjonsleir, men Polański klarte å unngå å bli sperret inne. Han flyktet fra ghettoen i Kraków, og vandret rundt i Europa etter dette. Stilen i filmen The Pianist (Pianisten) er inspirert av dette.
Han studerte på filmskolen i Łódź, og var uteksaminert i 1959. Han snakker fem språk: polsk, russisk, engelsk, fransk og italiensk. Under studiene lagde han flere kortfilmer som ble lagt merke til.
[rediger] Filmskaperen
Hans første store film var Nóż w wodzie (Kniven i vannet) fra 1962. Det var den første betydningsfulle filmen fra etterkrigs-Polen som ikke hadde et krigstema. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.
Polański lagde så filmer i Storbritannia. Repulsion (Avsporet) fra 1965 var en urovekkende fortelling om galskap og fremmedgjøring, mens Cul-de-Sac (Gislene) fra 1966 forteller historien om et par som lever på en fjerntliggende øy, og får besøk av to gangstere.
The Fearless Vampire Killers (Vampyrenes natt) fra 1967 er en uvanlig kombinasjon av komedie og grøsser. Polański ga filmen en eventyrfølelse, samtidig som han fortsatte å utforske de mørkere sidene ved menneskelige forhold. Han var ikke fornøyd med den amerikanske versjonen av filmen, som var klipt sammen på nytt, samt hadde fått ny tittel.
Polański møtte den nye stjernen Sharon Tate mens de filmet Vampyrenes natt, og de ble etterhvert sammen. I 1968 dro han til Hollywood, hvor omdømmet hans hadde blitt forsterket av suksessen til den psykologiske trilleren Rosemary's Baby (1968), basert på Ira Levins bok med samme navn. Filmen handler om en kvinne (Mia Farrow) som finner ut at hun er gravid med Satans barn. 25. januar 1968 giftet han seg med Tate i London.
Den 9. august 1969 ble Tate, som var gravid på åttende måneden, sammen med Abigail Folger, Jay Sebring, Wojciech Frykowski og Steven Parent, brutalt drept av medlemmer av Charles Mansons «familie». Gjengen hadde gått inn i hjemmet til Polański med mål om å «drepe alle som var der». Polański dro tilbake til Europa kort tid etter at morderne ble tatt, i november 1969.
I 1969 mistet Polański også vennen og medarbeideren Krzysztof Komeda (1931–1969). Komeda var en populær jazzartist i Polen da regissøren første gang spurte om han ville lage musikk til en av kortfilmene sine. Senere lagde han omtrent all musikken til Polańskis filmer fram til sin død.
[rediger] 70-tallet
Den neste filmen Polański regisserte var en filmversjon av Macbeth fra 1971. Filmen ble rost for innsikten, og kritisert for den uforbeholdne volden. I 1972 kom What? (Hva?) – en surrealistisk komedie om en ung kvinnes eventyr i en villa med mange eksentriske og skumle samboere.
I 1974 gjorde han stor suksess med Chinatown, en film-noir som hadde Jack Nicholson i hovedrollen. Manuset var skrevet av Robert Towne.
[rediger] Samleie med 13 år gammel jente
I 1977 ble han ble siktet for voldtekt av Samantha Geimer, en 13 år gammel datter av en skuespillerinne. Opprinnelig ble han siktet for voldtekt, sodomi, barnemishandling og å utstyre en mindreårig med narkotika. Disse anklagene ble imidlertidig redusert til at han hadde samleie med en mindreårig, på oppfordring fra offerets mor, som ville unngå en rettssak. Det ble hevdet at Polański dopet jenta med quaaluder og alkohol, for så å ha et samleie med henne. Jentas søster hørte henne fortelle om samleiet til en venninne over telefonen. Da Gemiers mor rapporterte forholdet til politiet, flyktet regissøren ut av USA, men kom senere tilbake for å stå ovenfor anklagene.
Etter å ha sagt seg skyldig i tiltalen, forlot Polański USA 1. februar 1978, og dro til Frankrike. Frankrike har en politikk om å ikke utlevere egne innbyggere til andre land. Det var dog en mulighet for myndighetene i USA å be om at han ble straffeforfulgt av de franske styresmakter, men dette gjorde de aldri.
USA kan likevel kreve han utlevert fra andre land, men Polański har siden unngått å reise til land som kunne gjøre dette.
I et intervju fra 2003 sa Samantha Geimer: «Jeg er sikker på at hvis han kunne gå tilbake i tiden, ville han ikke gjort det igjen. Han gjorde en stor feil, men har betalt for det.»
[rediger] Rettssak mot Vanity Fair
I 2004 saksøkte Polański livsstilsmagasinet Vanity Fair i London for æreskrenkelse. Magasinet påsto i 2002 at regissøren hadde sextrakassert den norske modellen Beate Telle etter begravelsen til Sharon Tate. Han skulle ha sagt at han kunne gjøre henne til «den neste Sharon Tate.» Rettssaken begynte 18. juli 2005, og Polański fikk lov til å vitne via videolink fra Paris, fordi han var redd for å bli utlevert til USA hvis han dro til London. Han ble den første i den engelske rettshistorien som gjorde dette. Under rettssaken ble det klart at det påståtte tilfellet på New York-restauranten aldri kunne ha skjedd på den gitte datoen, da Polański ikke besøkte restauranten før tre uker senere. Beate Telle avviste selv påstandene i et intervju med den britiske avisen Mail on Sunday. Polański fikk 50 000 britiske pund i oppreisning.
[rediger] Senere karriere
Han mottok en ny Oscar-nominasjon som beste regissør for Tess (1979). Filmen vant tre priser, og var nominert til seks. I 1988 lagde han Frantic (Desperat), hvor han møtte skuespilleren og modellen Emmanuelle Seigner, som han giftet seg med i 1989. De har to barn sammen: Morgane og Elvis.
I 1994 spilte han i Giuseppe Tornatores film Una pura formalità, en psykologisk triller med Gérard Depardieu.
I mai 2002 vant The Pianist (Pianisten) gullpalmen under filmfestivalen i Cannes. Senere samme år mottok Polański en Oscar for beste regi. Han var ikke tilstede da han vant.
| Forrige vinner: Ron Howard |
Oscar for beste regi (2002)
|
Neste vinner: Peter Jackson |
[rediger] Filmografi
[rediger] Regissør
- Morderstwo (En morder) (1957)
- Dwaj ludzie z szafą (To menn og et skap) (1958)
- Lampa (1959)
- Gdy spadaja anioly (Når engler faller ned) (1959)
- Le gros et le maigre (Den fete og den tynne) (1961)
- Ssaki (1962)
- Nóz w wodzie (Kniven i vannet) (1962)
- Les plus belles escroqueries du monde (1964)
- Repulsion (Avsporet) (1965)
- Cul-de-Sac (Gislene) (1966)
- The Fearless Vampire Killers (Vampyrenes natt) (1967)
- Rosemary's Baby (1968)
- Macbeth (1971)
- What? (Hva?) (1973)
- Chinatown (1974)
- Le Locataire (Leieboeren) (1976)
- Tess (1979)
- Pirates (Pirater) (1986)
- Frantic (Desperat) (1988)
- Lunes de fiel (Bitter hevn) (1992)
- Death and the Maiden (Døden og piken) (1994)
- The Ninth Gate (Den niende porten) (1999)
- The Pianist (Pianisten) (2002)
- Oliver Twist (2005)
[rediger] Skuespiller
- Chinatown som Mannen med kniven (1974)
- Le locataire (Hevnen) (aka The Tenant) som Trelkovsky (1976)
- Chassé-croisé (1982)
- En attendant Godot (TV) som Lucky (1989)
- Back in the U.S.S.R. som Kurilov (1992)
- Una pura formalità (En ren formalitet) som politisjefen (1994)
- Grosse fatigue (Stopp! Jeg har en dobbeltgjenger) som seg selv (1994)
- Hommage à Alfred Lepetit (Hyllest til Alfred Lepetit) (2000)
- Zemsta (Hevnen) som Papkin (2002)
