Serbokroatisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serbokroatisk српскохрватски / srpskohrvatski hrvatskosrpski / хрватскосрпски hrvatski ili srpski / хрватски или српски српски или хрватски / srpski ili hrvatski |
|
Snakkes i: | Bosnia-Hercegovina,
Kroatia, Serbia, Montenegro (Alle steder med lokale variasjoner av navnet.) |
Region: | Balkan |
Antall brukere: | Omtrent 17 millioner mennesker snakker bosnisk, kroatisk eller serbisk. |
Slektskap: | Indoeuropeiske språk Slaviske språk |
Offisiell status | |
Offisielt språk i: | Ble avskaffet som offisielt språk i Jugoslavia i 1993 |
Språkkoder | |
ISO 639-1: | sh |
ISO 639-2: | Tidligere scr, scc |
ISO 639-3: | hbs |
Wikipedia på serbokroatisk Serbokroatisk på Ethnologue.com |
Serbo-kroatisk er en felles betegnelse på språkene som ble snakket i det tidligere Jugoslavia, serbisk, kroatisk og bosnisk. Betegnelsen er omstridt og blir ikke brukt så ofte nå til dags.
Det standardiserte språket baserte seg på stokavisk dialekt, og ble benyttet som offisielt språk i det tidligere Jugoslavia (sammen med slovensk og makedonsk) fra 1923 til ca 1993.
Oppdelingen av Jugoslavia etter krigene gjorde at de nye statene Bosnia-Hercegovina og Kroatia begynte å bruke «sine» språk som offisielle språk normer og begynte å benytte seg av særegne trekk for å definere sin nasjonalitet.