Slanger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slanger | |
|---|---|
 Grønn mamba |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Serpentes, Ophidia |
| Norsk(e) navn: | slanger snoker ormer |
| Hører til: | skjellkrypdyr, sauropsider, amnioter |
| Antall arter: | 2910 [1] |
| Habitat: | mange forskjellige |
| Utbredelse: | hovedsakelig tropiske og subtropiske strøk |
| Delgrupper: |
|
Slanger er krypdyr som karakteriseres av at de er lemmeløse (mangler ben). De utgjør en gruppe som har det vitenskapelige navnet Serpentes (også kalt Ophidia).
Slangene er imidlertid ikke de eneste lemmeløse virveldyr som fins. Lemmeløse, krypende virveldyr omfatter også av krypdyr ormeøgler og noen andre øgler, samt av amfibier ormepaddene. I Norge fins en slik lemmeløs øgle, nemlig stålormen.
Innhold |
[rediger] Arter
I Norge finnes det tre arter, hoggorm, slettsnok og buorm. Hoggormen er Norges og Nord-Europas eneste giftslange.
[rediger] Kvelerslanger
De største slangene hører til kvelerslangene. Verdens lengste slange er pytonen, mens verdens tyngste er anakondaen. Disse slangene angriper ved å slynge seg om byttet og kvele det til døde.
[rediger] Giftslanger
En giftslange bruker bearbeidet spyttsekret (gift), sprøytet gjennom hoggtenner i forkjeven, for å lamme eller drepe sitt bytte. (De fleste ikke-giftige slanger er kvelerslanger.) Giftslanger teller flere ulike arter og underarter, og danner ingen formell taksonomisk gruppe. Giftslanger blir generelt klassifisert i fire taksonomiske familier:
- Elapider (giftsnoker) – kobraslanger, kongekobraer, kraiter, mambaer, kobberhoder og korallslanger.
- Viperider (hoggormfamilien) – hoggormer, klapperslanger, cottonmouth.
- Culobrider – boomslanger, treslanger, vinslanger, mangroveslanger og mange flere (ikke alle giftige).
- Hydrophiidae – havslanger.
De giftigste slangene i verden er havslangene (den aller giftigste er Belchers havslange), og på landjorda de australske taipanene. Den øst-afrikanske gaboon-viperen er den slangen som produserer mest gift pr. individ. De farligste slangene for mennesker er imidlertid Russels hoggorm, efanen, mambaene, indisk krait, puffadderen og kobraslangene. Disse slangene er tildels aggressive og lever i tett befolkede områder, og kommer derfor oftere i kontakt med mennesker enn andre giftige slanger.
[rediger] Anatomi
Slangene er kjent for sin spesielle tunge. Den er tynn og todelt; den har omtrent form som en Y. Den brukes som føleorgan. Den kan stikkes ut gjennom en åpning foran i munnen, slik at slangen ikke trenger å åpne munnen. Slangene stikker tunga ut med spillende bevegelser. Dette skiller dem fra for eksempel stålormene, som ikke har en slik tunge. Slangene har heller ikke øyelokk, noe stålormer har.
Slangene har fire rader med små tenner i overkjeven og tre i underkjeven. Giftslanger har de to store gifttennene som enten kan være hule eller ha en fordypning bak som kan lede giften. Gifttennene kan legges bakover når kjeven er lukket. Slanger kan ikke tygge. Tennnene brukes til å bite med eller holde et bytte fast. Slangenes hals kan utvides slik at de kan svelge et bytte så stort som en antilope helt.
Slangenes kropp har et skinn med skjell på som skiftes flere ganger. De fleste artene har bare én lunge, bare noen få har to. Nyrene ligger etter hverandre, og hos hannslanger gjør også testiklene det.
==
[rediger] Hvordan de tar seg fram
Slangene beveger seg vanligvis ved å bukte seg fremover. Noen arter som oppholder seg i områder med mye sand beveger seg sidelengs på en rullende måte. Mange slanger klatrer i trær. Noen svømmer utmerket godt. Noen kan til og med glidefly. Det fins påstander om at noen slanger kan bite seg i halen og rulle som et hjul nedover en bakke.
[rediger] Referanser
