Slobodan Milošević
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slobodan Milošević Jugoslavia og Serbias president |
|
 |
|
| Født | 20. august 1941 i Požarevac, Serbia |
| Død | 11. mars 2006 i Haag, Nederland |
| Politisk parti | Serbias sosialistiske parti |
| Førstedame | Mirjana Marković |
| Religion | Kristen-ortodoks |
Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Serbia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterfengselet i Haag, Nederland) var en jugoslavisk-serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for forbundsrepublikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Under sitt styre forsøkte han å skape et «Stor-Serbia» gjennom kriger mot nabolandene. Milošević var ansvarlig for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene.
Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under Jugoslavia-krigene i Bosnia, Kroatia og Kosovo. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen forsvarssak. Under sitt forsvar hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påstod at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal».
Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).
[rediger] Død på cellen
11. mars 2006 bekreftet krigsforbrytertribunalet meldingen fra radiostasjonen Radio B92 i Beograd om at Milošević var funnet død på cellen i Haag. Han hadde hatt hjerteproblemer og høyt blodtrykk, men var blitt nektet å reise til Moskva for legebehandling fordi krigsforbryterdomstolen anså det som sannsynlig at han ville flykte. Senere viste obduksjonen av Milošević at han døde av hjerteinfarkt. FNs sjefsanklager Carla del Ponte beklaget Miloševićs død fordi hans ofre dermed ikke fikk se ham dømt. Milošević fikk tilnavnet «slakteren fra Balkan».
[rediger] Begravelsen
Slobodan Miloševićs begravelse foregikk i Serbias hovedstad Beograd. Det var stor uenighet om hvor Milošević skulle begraves, og Mirjana Markovic (Milošević enke) hadde tidligere sagt at hvis det var opp til henne hvor Slobodan skulle begraves hadde det blitt Požarevac. Milošević datter Marija, ville at faren skulle begraves i Lijeva Reka, familiens sitt slektshjem i Montenegro. Han ble 18. mars 2006 gravlagt i Požarevac, i en dobbeltgrav hvor enken også skal gravlegges når hun går bort.
Den serbiske presidenten Boris Tadic sa at en statsbegravelse for Milošević ville være ‘fullstendig upassende’, fordi myndighetene fryktet at begravelsen ville sette i gang pinlige støtteerklæringer fra Slobodan Miloševićs tilhengere.
Omkring 80 000 mennesker, de fleste tilhengere av Milošević, møtte opp i Beograd før begravelsen, og omkring 10 000 var tilstede i Požarevac. Det var også demonstrasjoner mot den tidligere presidenten i Beograd. Arrestasjonsordren på Mirjana Markovic ble midlertidig opphevet slik at hun kunne være tilstede under begravelsen. Datteren var ikke tilstede.
| Forgjenger: Petar Gracanin |
Serbias president |
Etterfølger: Milan Milutinović |
| Forgjenger: Zoran Lilić |
Jugoslavias president |
Etterfølger: Vojislav Koštunica |
