Sophie Scholl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sophia Magdalena «Sophie» Scholl (født 9. mai 1921 i Forchtenberg, død 22. februar 1943 i München-Stadelheim) var en tysk student og medlem av Den hvite rose, en kristen opposisjonell gruppe som engasjerte seg mot det nasjonalsosialistiske regimet ved å dele ut regimekritiske pamfletter. Hun ble dømt til døden for landsforræderisk fiendebegunstigelse, forberedelse til høyforræderi og undergravelse av stridsevnen, og henrettet med giljotin 22 år gammel.
[rediger] Liv
Sophie Scholl var datter av Magdalena (1881-1958) og Robert Scholl (1891-1973). Moren var diakonissesøster og faren var en jurist og liberaler som var borgermester i Forchtenberg og senere ble overborgermester i Ulm. Hun hadde fire søsken, og hjemmet var kristelig-humanistisk preget. Familien Scholl var protestantisk.
Sophie Scholl trodde først på nasjonalsosialistenes samfunnsideal, og ble medlem av Bund Deutscher Mädel som tolvåring. Hun ble et ledende medlem av ungpikeorganisasjonen i BDM. Entusiasmen i starten gikk gradvis over til kritikk, ettersom hun ble klar over de regimekritiske politiske meningene til hennes far, venner, og også noen av lærerne. Den politiske holdningen ble etterhvert et viktig kriterium for valg av venner.
I 1940 påbegynte hun et studium til barnepleier, og håpet dermed å unngå riksarbeidstjenesten som var et krav for å studere ved universitetet. Dette viste seg imidlertid å være feil. Hun ble tvangsutskrevet til riksarbeidstjeneste og fikk forlenget tjenesten med krigshjelptjeneste. Hennes opplevelser og inntrykk forsterket avvisningen av det nasjonalsosialistiske regimet. I mai 1942 begynte hun å studere biologi og filosofi ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München. I sommerferien samme år måtte hun gjøre arbeidstjeneste ved jernverket i Ulm. I den samme tiden satt faren hennes i fengsel på grunn av en kritisk kommentar mot Hitler til en medarbeider. Broren hennes hadde opprinnelig forsøkt å holde henne utenfor Den hvite roses arbeid, men hun insisterte på å delta. I starten av sommeren deltok også Sophie i produksjonen av Den hvite roses pamfletter, samt distribusjonen av disse. Hun ble arrestert 18. februar 1943, mens hun delte ut den sjette pamfletten på universitetet i München. Hun og hennes bror ble oppdaget av vaktmesteren, og innbragt til Gestapo i München, hvor Sophie Scholl ble forhørt av kriminaloversekretær Robert Mohr. Hun benektet først alt, men etter at broren tilstod valgte hun også å tilstå. Hun og broren forsøkte da å påta seg hele ansvaret og beskytte vennene. Den 22. februar 1943 ble Sophie, broren Hans og vennen Christoph Probst dømt til døden av Folkedomstolen. Domstolens beryktede president Roland Freisler var kommet ekstra fra Berlin til München for å lede rettssaken. Noen timer etter domsavsigelsen ble hun henrettet med giljotin i fengselet München-Stadelheim av skarpretter Johann Reichhart under oppsyn av lederen for henrettelsesavdelingen ved landretten i München, førstestatsadvokat Walter Roemer. Tilstede ved henrettelsen var også Roemers assistent, en prest, en lege og tre skarpretterassistenter. Hun er begravet på gravlunden Am Perlacher Forst like ved siden av.
Sophie Scholl er portrettert i tre filmer. Lena Stolze spilte Sophie Scholl både i Michael Verhoevens film Die weiße Rose og Percy Adlons film Fünf letzte Tage, begge fra 1981. I februar 2005 kom filmen Sophie Scholls siste dager ut, hvor Julia Jentsch spiller Scholl. Den siste filmen er basert på avskriftene fra forhørene av henne og grundig forskning, og er svært historisk korrekt og detaljtro.
I 2003 ble en byste av Sophie Scholl innviet i Walhalla-tempelet.
Hans og Sophie Scholl var lenge de eneste ikke-kommunistiske opposisjonelle under nazitiden som ble offentlig hedret av myndighetene i DDR
