Theodosius den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Theodosius I den store Theodosivs I

Navn før tiltredelse:	Flavius Theodosius
Navn som keiser:	Imperator Caesar Flavius Theodosius Pius Felix Augustus
Regjerte:	379 - 17. januar 395
Dynasti:	Theodosiske
Født:	11. januar 347, Coca, Spania
Død:	17. januar 395, Milano, Italia
Dødsårsak:	Sykdom
Forgjenger:	Gratian Valentinian II
Etterfølger:	Arcadius Honorius
Se også liste over romerske keisere

Theodosius I den store (11. januar 347-17. januar 395) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket. Han var den siste keiseren som hersket over hele Romerriket.

Hans regjering falt sammen med folkevandringenes første fase og ble preget av fornyelse innad og begynnende sammenbrudd utad. Ved tronbestigelsen ble han kristen, og som lovgiver bygde han opp den nye kristne romerske stat, mens han ustanselig måtte kjempe mot germanske innfall og andre som gjorde krav på tronen.

Theodosius er kjent som den keiseren som endelig gjorde kristendommen til Romerrikets statsreligion. I 380 ble søndagen obligatorisk helligdag, i 392 ble den kristne lære stats- og enereligion, og i 394 ble de olympiske leker forbudt som hedenske fester. Han var flere ganger i strid med sine medregenter av religiøse årsaker og måtte ved en leilighed ydmyke seg overfor kirkefaderen Ambrosius, som fikk ham til å gjøre bot etter en massakre – et tidlig eksempel på geistlighetens autoritet i forbindelse med en keiser.

Ved hans død ble riket delt mellom hans to sønner, Arcadius og Honorius. Hans slekt kom til å ha makten i de to romerske rikene i omkring femti år.

Romersk keiser
Theodosiske dynasti
Forgjenger: Gratian Valentinian II	379–395 Medkeiser(e): Gratian (379-383) Valentinian II (379-392) Arcadius (383-395) Honorius (393-395)	Etterfølger: Arcadius Honorius
Romerriket