Tinnitus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Øresus omdirigeres hit. For bandet med samme navn, se Øresus (band).

**Tinnitus**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*
ICD-10 kode:	H931
ICD-9 kode:	388.30
DiseasesDB	27662
MedlinePlus	003043
eMedicine	ent/235

Tinnitus (Latin) er den medisinske betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen, hvor vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus benyttes også som separat diagnose, når det ikke er noen erkjent årsak til symptomet.

Undersøkelser viser at så mye som 17% av befolkningen har en grad av tinnitusfornemmelse (prevalens). For aldersgruppen over 60 år er denne prosenten øket til ca. 30. Men bare ca. 25% av alle med tinnitus føler så mye ubehag at de tar kontakt med lege. Det betyr at mange ignorerer sin tinnitus.

[rediger] Tinnitus støy

Støyen kan være jevn, i andre tilfeller er den pulserende. Den kan oppleves en- eller tosidig.

Tinnitus forekommer oftest i forbindelse med hørselstap. Mange beskriver støyen som en ren tone, og tonens frekvens synes ofte samsvare med en tydelig drop i audiogrammet.

I andre tilfeller beskrives støyen som susing av vind, motordur, turbin, mixer osv.

I en del tilfeller kan støystyrken måles ved relativt objektive metoder til ca. 8 dB. Likevel opplever pasientene støyen subjektivt estimert som ca. 30-40 dB.

[rediger] Årsaker til tinnitus

Fysiologisk betinget

Spasmer i musklene (Musculus tensor tympani og Musculus stapedius) som er tilknyttet de små knoklene i mellomøret, hammer, ambolt, stigbøyle. Disse går dermed inn i ukontrollerte vibrasjonener som overføres til det ovale vindu (scala vestibuli).
Forstyrrelser i blodkar nær akustisk nerve i det indre øret eller i Cortis organ.
Skader på hårcellene i det indre øret (cochlea).
Svulst (Vestibularisschwannom) nær akustisk nerve, initialt (oftest godartet).

Ideopatiske (dvs. ukjent eller usikker årsak)

Totalt ukjent.
Ménieres sykdom: Antatt abnormitet ved væsken i indre øret.

Psykogene årsaker

Lyden sitter i hjernen mer enn i øret. Det er auditiv cortex som tror lyden er der (fantomlyd).
Psykogene faktorer, som for eksempel angst, forsterker oftest opp fysiologisk betinget tinnitus fra 8-10 dB til subjektivt estimert 30-40 dB.

Andre

Ørevoks kan produsere tinnitus.

[rediger] Anamneser

Tinnitus oppstår fordi sansecellene i indre øre, som sender lyd til hjernen, har blitt forstyrret eller skadet slik at det oppstår en kontinuerlig lyd. Lyden kommer altså ikke utenfra, men oppstår fordi sansecellene er blitt forstyrret slik at de er kommet i en slags ”krampetilstand” – har ”hengt seg opp” med denne lyden. Årsakene til tinnitus kan være mange:

Larmskade i form av kortvarig høy støy (> 130 dB) som et geværskudd eller langvarig påvirkning av støy i industrien (> 80 dB).
Høy musikk på discotek.
Høy musikk hjemme eller i bilen, da spesielt gitar musikk.
Normal hjemme støy som feks, summende PC skjerm/TV, dimmelys, vifter osv...
Hodeskade.
Whiplash.
Infeksjonssykdommer med plutselig hørselsnedsettelse.
Øreverk og mellomørebetennelse. (dette kan oppstå ved bruk av feks. Q.tips i øret. Blir det liggende igjen bomull fra pinnen kan dette forårsake betennelse i øregangen.
Slag mot hodet.
Ménieres sykdom.
Virussykdommer.

[rediger] Undersøkelse

Det er bare en øre-nese-hals spesialist som kan foreta adekvate undersøkelser på tinnitus. Det er viktig at alle med tinnitus får utført denne kvalifiserte utredningen.

Audiometri (Audiometrisk måling kan også utføres av helsestasjon og noen logopeder)
Test av akustisk-vestibular nerve (Nervus vestibulocochlearis).
MRI (Spesialisten henviser videre til magnettomografisk undersøkelse)

[rediger] Behandling

Tinnitus kan til en viss grad behandles medisinsk, men bivirkningene ved langvarig behandling kan være så uheldige at mange velger å ikke ta imot.

I noen grad kan kamuflasje-lyd virke lindrende, og best resultat synes oppnådd med white noise, for eksempel lyden av regn. Bølgeslag fungerer også bra. Men ikke alle spesialister vil anbefale slik maskering da dette motvirker habitueringsterapi.

Psykolog kan behandle bivirkninger av type angst som er assosiert til tinnitusubehaget.

I USA tilbys Tinnitus Retraining Therapy (TRT) som ble utviklet på 1980-tallet. Dette er en terapi som bygger på prinsippet om habituering og ignorering basert på "remote control prinsippet".

I Norge tilbys også former for alternativ behandling. Noen av disse er basert på en kombinasjon av TRT, lydstimulering og hypnoseterapi.

En del nordmenn har reist til Valentinaklinikken i Estland, og fått bra effekt ved klinikken der.

Noen mener å ha påvist forverring av tinnitussymptomene ved bruk av acetylsalisyl-preparater (eks. paracet), naproxen og mycin-gruppen av antibiotica. Videre er det visse former for kost man med fordel bør unngå. Pasientene bør få en spesialistlege til å vurdere generelt medisininntak (som tas i forhold til andre sykdommer) og pasientens kosthold.