Tonespråk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tonespråk er språk som skiller mellom fonetisk like ord ved hjelp av toneforskjell. Særlig vanlig er det å skille mellom fallende og stigende toner. Tonespråk er utbredt særlig i Øst-Asia, men også i Afrika og Amerika (indianerspråk). I Europa er tonespråk svært sjelden, men både norsk og svensk er tonespråk. I østnorsk hører man tydelig forskjellen mellom de to tonelagene hvis man sammenligner ordene "bønder" og "bønner" (merknad: bare relevant i dialekter der "d" i "bønder" er stum, i vestnorsk uttales "bønder" med klar og tydelig "d").
Tonespråk har et karakteristisk "syngende" preg. Antallet tonemer (tonelag) varierer fra to (som i norsk og svensk) til 12 (i kantonesisk). Vanlig i Asia er fra 4 til 6 tonemer.
