Ugler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ugler | |
|---|---|
 Haukugle |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Strigiformes |
| Norsk(e) navn: | ugler |
| Hører til: | fugler, virveldyr, ryggstrengdyr |
| Antall arter: | ca 220 |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Habitat: | terrestrisk |
| Arter: |
hvis du kan navnet på en ugleart som ikke er listet opp her, så kan du kanskje legge den inn ... |
Ugler (vitenskapelig navn Strigiformes) er en gruppe fugler som består av cirka 220 arter fordelt på de to familiene egentlige ugler (Strigidae), og slørugler (Tytonidae).
De fleste uglene er nattaktive. De er, sammen med sine nærmeste slektninger nattravnene, de eneste fuglene som utnytter nattemørket til å jage. Ugler jakter hovedsakelig på små pattedyr, insekter, og andre fugler, men noen arter har spesialisert seg på å jakte på fisk. De finnes på alle verdens landområder bortsett fra Antarktis, mesteparten av Grønland, og noen avsidesliggende øyer.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Ugler har store forovervendte øyne og ører, et haukelignende nebb og vanligvis en iøynefallende sirkel av fjær rundt hvert øye. Ugler har kikkertsyn, og deres store øyne sitter fast i skallen, slik at de må snu hele hodet for å se andre veier. Til gjengjeld kan de snu hodet 270 grader til begge sidene. Ugler er langsynt, og kan dermed ikke se noe som er noen centimeter foren øynene deres. I lite lys, er langsynet deres utrolig bra.
Mange ugler kan også jakte bare ved hjelp av hørselen i totalt mørke. Forskjellige uglearter lager forskjellige lyder, en av hver er godt gjenkjennbar, et utdratt «hoo». De store sirklene rundt øynene hjelper til å styre lyden som kommer langt borte fra, til ørene. På noen arter er faktisk ørene plassert usymmetrisk slik at den lettere skal kunne høre hvor lydene kommer fra.
Uglens kraftige klør og skarpe nebb gjør det mulig for dem å rive byttet i stykker før de spiser det. Det meste av det uglen spiser blir derimot slukt helt.
De myke vingene gjør dem nesten umulig å høre når de flyr.
[rediger] Adferd
Vitenskapsmenn som studerer dietten til uglene får god hjelp av at uglene pleier å gulpe opp de ufordøyelige delene av byttet (bein, skjell, pels etc) som små kuler. Disse «ugle-kulene» inneholder mye materiale man kan studere, og selges ofte til skoler slik at biologi- og økologistudentene kan dissekere og analysere dem i øvingsoppgaver.
Ugleegg er hvite og nesten helt kuleformede, antall egg i et rede varierer fra noen få til opp mot et dusin alt etter arten. Redene er røft bygget, og kan finnes i trær, huler eller i uthus. De fleste uglene er aktive om natten, men noen arter som for eksempel pygmeugla, er også aktiv når det er lysere og jakter for det meste ved morgengry og ved skumring. Enkelte ugler, som prærieugla og snøugla, er også aktive om dagen.
De minste uglene inkluderer pygmeuglene, som kan bli så små som 13 cm i lengden med 32 cm vingespenn, og veier bare 50 g. De største uglene er ørnuglene, f.eks. kan hubroen bli opp til 71 cm lang, med vingespenn på litt over 2 meter, og veier rundt 4 kg.
[rediger] Myter og lærdom
I den vestlige verden, pleier ugler tradisjonelt å bli forbundet med visdom og kunnskap, og med den greske gudinnen Athene. Det er på grunn av at Athene ble regnet som fuglegudinnen i gresk mytologi, og viste seg ofte i skikkelsen av en ugle. Athene var ikke bare gudinnen for visdom, men også gudinnen for kunst og ferdigheter. Med disse forbindelsene, ble ugler også symbol for læring, institusjoner for læring, og er en del av mange universiteters våpenskjold. Bibliotekarer som driver med dyresamling, samler av denne grunn ofte på ugler.
I det gamle Egypt brukte man en «tegning» av en ugle som hieroglyfen for bokstaven «m», men de tegnet ofte denne hieroglyfen med brukkede ben for å holde fuglen vekk fra å våkne til liv og angripe. En annen gudinne som ugler også blir assosiert med er Akkadian Lilitu.
I japansk kultur er fuglen symbol for døden, og å se en ugle regnes som et ondt varsel. Det er også tilfelle i italiensk og romersk kultur, der den sørgmodige lyden av en ugle spår dødsfall i nabolaget. Noen ganger kan de regnes som en lykkefugl.
Romerne betraktet også uglene som begravelsesfugler pga. deres nattlige aktiviteter, og det at de har redene sine så langt utenfor rekkevidde. Derfor ble det å se en ugle regnet som et dårlig varsel. Vampyrfortellingene deres var delvis basert på uglene.
[rediger] Litteratur
- VERDENS DYRELIV, N.W.DAMM & SØN AS 2002, ISBN 82-496-0037-1
- Fugler i naturen - Skog, park og hage, Lars Jonsson, Cappelen Forlag, 1976, ISBN 82-02-03599-6
