Ugle
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Ugler |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Foto: Jürgen/Guerito |
||||||||
| Systematikk | ||||||||
|
||||||||
| Familiar | ||||||||
|
Strigidæ |
Dei nattaktive rovfuglane (Strigiformes) er stort sett ugler. Dei jaktar helst om natta, sjølv om det finst unntak. Uglene er ikkje i slekt med dei andre rovfuglane i ordenen Falconiformes.
Innhaldsliste |
[endre] Skildring
Ugler har typisk store, framoverretta auge som ser godt. Oppbygginga er ulik til dømes menneskeauge; dei er meir avlange enn kuleforma, og gjer at fuglane kan sjå byttet sitt på lang avstand. Klørne er lange, skarpe og bøygde og nebbet boga og kraftig.
Uglene har kraftige bryst- og vengemusklar til at flyga med. Næsten heile kroppen er fjørdekka, slik at han er glatt og strømlineforma. Beina er lette, ofte hole, slik at fuglen veg mindre. Alle desse eigenskapane gjer ugler til dyktige flygarar.
Det finst stor storleiksvariasjon mellom dei ulike artane, og ofte er også hoa større enn hannen. Hjå nokre ugleartar er hoa opptil 50% større end hannen.
[endre] Ugler i kulturen
I europeisk kultur har uglene hatt ry på seg for å vera kloke fuglar, og har vore brukte som symbol på visdom og kunnskap. Dette kjem av at kyrkjeugla var den heilage fuglen til Atene, den greske visdomsgudinna. Men dette synet på fuglane er slett ikkje verdsomspennande; i India blir dei derimot sett på som svært dumme dyr.
[endre] Inndeling
Ugleordenen blir delt inn i to familiar:
- Slørugler (Tytonidæ)
- Eigentlege ugler (Strigidæ)
