Ulrike Meinhof
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulrike Marie Meinhof (født 7. oktober 1934, død 9. mai 1976) var en tysk venstreekstremist, en av grunnleggerne av terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF).
Hun ble født i Oldenburg som datter av kunsthistorikerne dr. Werner Meinhof og dr. Ingeborg Meinhof. Hennes far var direktør for bymuseet i Jena, men døde i 1939; i 1948 døde også moren, og historikeren professor Renate Riemeck fikk formynderskapet for deres barn. Riemeck var en av grunnleggerne av Deutsche Friedensunion, og her kom Ulrike Meinhof første gang i kontakt med pasifistiske og sosialistiske ideer. Etter å ha avlagt sin Abitur studerte Meinhof filosofi, pedagogikk, sosiologi og germanistikk i Marburg i 1955-56. Hun ble aktiv i anti-atomvåpenbevegelsen, og begynte å arbeide som journalist. Blant annet ble hun redaktør for det radikale tidsskriftet konkret, og skrev senere også dreieboken til fjernsynsfilmen Bambule.
Meinhof ble gift med utgiveren av konkret, Klaus Rainer Röhl, i 1961 og fikk to døtre, Bettina og Regine, i 1962. De ble skilt i 1968, og ved rettssaken mot brannstifterne som hadde satt fyr på Frankfurter Kaufhaus ble hun kjent med de anklagede, Thorwald Proll, Horst Söhnlein samt de senere medgrunnleggerne av RAF, Andreas Baader og Gudrun Ensslin. På dette tidspunktet ble Meinhof stadig mer radikal og kompromissløs. Hun dro sammen med en gruppe andre til palestinske leirer i Jordan for våpentrening, hjalp Baader å flykte fra fengsel, og deltok i de følgende årene i bankran og bombeangrep mot industriområder, kidnapping og drap på et stort antall høyprofilerte tyske politikere, diplomater, dommere og næringslivsledere. Gruppen ble fort kjent som Baader-Meinhof-banden i konservativ tysk presse, selv om Meinhof antagelig ikke var leder av gruppen. Hun skrev mye av propagandaen gruppen sendte ut, og påsto at de bekjempet utnyttelsen av vanlige folk og det kapitalistiske systems imperialisme. I 1970 kidnappet hun døtrene, og planla å la dem bli lært opp som terrorister i Jordan. Døtrene ble reddet av journalisten Stefan Aust og gjenforent med faren.
Hun ble arrestert i 1972 i Langenhagen og dømt til 8 års fengsel for 6 mord, 60 mordforsøk, bombeattentater, mordbranner, bankran og en rekke andre forbrytelser. Hun hengte seg i fengselscellen i Stuttgart i 1976 før hun skulle for retten for ytterligere fire andre drap, 54 drapsforsøk og for å ha grunnlagt en kriminell organisasjon. Enkelte konspirasjonsteoretikere har i ettertid påstått at selvmordet var arrangert og at hun ble myrdet av myndighetene.
