Utvalgte Riddere av den Universelle Martinist-Orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utvalgte Riddere av den Universelle Martinist-Orden (L’Ordre Martiniste des Élus-Cohen de l’Univers), også kalt Élus Cohens, er et høygradssystem innenfor frimureriet som ble grunnlagt i Bordeaux, Frankrike i 1761 av Martinez de Pasqually.

Høygradene til Élus Cohens ble anerkjent av Grand Orient den 1. februar 1765.

Faren til Martinez hevdet å ha mottatt et charter fra Charles Stuart, «Konge av Skottland, Irland og England, datert 20. mai 1738, som utnevnte ham til Vise-Stormester med makten til å reise templer til ære for G.˙.A.˙.O.˙.T.˙.U.˙. [Den Store Arkitekt]», overlevert ved sin død til sønnen, «den Mektige Mester Don Martinez Pasqualis, 28 år gammel» – i 1754 eller 1755.

Charterets jakobittiske undertoner var likevel ikke høygradenes særpreg.

I 1754 grunnla Martinez kapittelet «De skotske dommere» (Les Juges Ecossais) i Montpellier.

Mellom 1755 og 1760 reiste han rundt i Frankrike for å rekrutterte medlemmer. I 1760 besøkte han «De forente losjer av St. Johannes» (Loges de St. Jean Réunies) i Toulouse. Senere i 1760 besøkte han «Losje Joshua» (Loge Josué) i Foix, og innviet flere frimurere i høygradene av Élus Cohens. Der grunnla han også kapittelet «Prestenes Tempel» (Le Temple Cohen).

I 1761 besøkte han «Den franske losje» (Loge La Française) i Bordeaux, etter anbefalinger fra Comte de Maillial d’Alzac, Marquis de Lescourt og brødrene d’Auberton.

I denne losjen grunnla han sitt «spesielle tempel» under navnet «Den utvalgte skotske perfeksjon» (La Perfection Élus Écossaise), sammen med Comte de Mailial D’alzac, Marquis de Lescourt, de to brødrene d’Auberton, Messieurs de Casen, de Bobié, Jules Tafar, Morrie og Lescombard.

Den 26. mai 1763 sendte Martinez patenten til Grand Orient, Storlosjen i Frankrike, og skrev at han hadde «reist i Bordeaux, til Ære for den Store Arkitekt, et tempel som huser 5 grader av Perfeksjon, overfor hvilket jeg er Vergen under Konstitusjonen til Charles Stuart, Konge av Skottland, England og Irland, Stormester av alle losjer spredt over jordens ansikt». Losjen forandret da navn til «La Française Élus Écossaie» – «De franske skotske utvalgte».

Den 1. februar 1765 anerkjente Grand Orient losjen gjennom et charter.

I 1765 var han i Paris hos Augustinian Friars ved «Quai de la Seine». Der møtte han Bacon de la Chevalerie, de Lusignan, de Loos, de Grainville, Jean Baptiste Willermoz, Fauger d’Igéacourt, og andre, som han ga sine første instruksjoner til.

Den 21. mars 1767 – på vårjevndøgn – grunnla de «det Øverste tribunalet av Élus Cohen», med Bacon de la Chevalerie som hans vikar.

I 1770 hadde Riten av Élus Cohen Templer i Bordeaux, Montpellier, Avignon, Foix, La Rochelle, Versailles, Paris og Metz.

Et tempel åpnet i Lyon, og takket være Jean Baptiste Willermoz (1730-1824), var Lyon den spirituelle hovedstad for ordenen i mange år.

I mellomtiden ble losjen «La Française Elus Ecossaise» i Bordeaux lagt ned.

Martinez’ sekretær opp til denne dato hadde vært en Romersk-Katolsk Fader Bullet, Padre til Regimentet av Foix. Frater Bullet bar Élus Cohen tittelen «S.I.».

I mai 1772 seilte Martinez til den franske kolonien Saint-Domingue (dagens Haiti), med skipet «Duc de Duras» med et sertifikat for å utbre sin frimurer-orden i «den Nye Verden» Amerika. Tirsdag den 20. september 1774, døde han i Port-au-Prince, Haiti.

[rediger] Gradene i Élus Cohen

	Blant de forskjellige ritualer som, siden uminnelige tider, har interessert de best utdannede frimurere som er mest gjennomtrengt av den intime overbevisning om at deres tilknytning til vårt Arbeide må øke summen av deres kunnskap, og bringe dem til de Høye Vitenskaper, har ritualet av Élus Cohen vunnet flest disipler, men har likevel klart å bevare hemmeligheten ved dets mystiske arbeid.

Slik ble Martinist-Ordenen omtalt av Ordenen for Illuministisk Frimureri i Transaksjonene til Grand Orient for 1804, Bok 1, Insettelse 4, side 369.

Ordenen opererte med flere høygrader samtidig, og hadde også hemmelige grader. Dens katekismus nevner to grads-systemer:

Grad	Tittel	Grad	Tittel
Den blå losje av St. Johannes
1º	Lærling	1º	Lærling
2º	Håndverker	2º	Håndverker
3º	Mestermurer	3º	Mestermurer
		4º	Den Store Utvalgte eller Spesielle Mester
Portalgradene
4°	Lærling Élus Cohen	5°	Lærling Élus Cohen
5°	Håndverker Élus Cohen	6°	Håndverker Élus Cohen
6°	Mester Élus Cohen	7°	Mester Élus Cohen
Tempelgradene
7°	Stormester Élus Cohen	8°	Stor Arkitekt
8°	Ridder av Østen	9°	Store Utvalgte av Zerubbabel
9°	Kommandør av Østen
Den hemmelige losjen
7°	Réau-Croix	10°	Réau-Croix

I et brev skrevet av Martinez de Pasqually den 16. juni 1760, nevnes et tredje system med 4 portalgrader. Jean B. Marie Ragon nevner en ekstra høygrad i den hemmelige losjen, som Papus hevdet var identisk med Réau-Croix. Et brev av Louis-Claude de Saint-Martin, datert 20. mai 1771, refererer dessuten til graden G.R. i den hemmelige losjen. Réau-Croix hadde initialene R.+. Dette har skapt spekulasjoner om den hemmelige losjen inneholdt en grad kalt Grand Réau.

Grad	Tittel
Den blå losje av St. Johannes
1º	Lærling
2º	Håndverker
3º	Mestermurer
Portalgradene
4°	Lærling Élus Cohen
5°	Håndverker Élus Cohen
6°	Spesiell Mester Élus Cohen
7°	Store Utvalgte Mester
Tempelgradene
8°	Lærling Cohen
9°	Håndverker Cohen
10°	Mester Cohen
11°	Stormester Arkitekt
Den hemmelige losjen
12°	Ridder Kommandør - Réau-Croix ?
13° ?	Grand Réau-Croix ?

Katekismene til Tempelgradene var basert på Martinez’ eneste bok, «Avhandling om reintegrering av vesener» (Traite de la reintegration des Etres), utgitt i 1899.

Dette er en kommentar til Mosebøkene, og beskriver en rensende diett som lignet Levittenes, og ritualer av eksorsisme brukt mot det onde i individet og kollektivt i verden.

Men på tross av katekismer og korrespondanse mellom medlemmer hvor ritualer er nevnt, er omtrent ingenting av Ordenens ritualer og lærdommer bevarte i trykte dokumenter.

[rediger] Se også

• Frimureri
• Martinisme