Venstrekjøring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et skilt satt opp for å minne turister om ventrekjøring i Australia

Venstrekjøring er regelen at kjørende kjører på venstre side av veien og har vikeplikt for trafikk som kommer fra venstre. Høyrekjøring, som i Norge, er mest utbredt i verden i dag. Omtrent 34% av verdens befolkning kjører på ventre side mens 66% har høyrekjøring. Målt i vegstrekninger er 28% regulert for venstrekjøring mens høyreregelen gjelder på 72%

Venstrekjøring gjelder i Japan og ellers for det meste i land som historisk eller kulturelt har tilknytning til Storbritannia. De eneste landene i Europa med venstrekjøring i dag er Storbritannia, Irland, Malta og Kypros (ikke Gibraltar). De er alle øyer og det finnes derfor ingen landegrense (og ingen bro) i Europa med veksel. Sånne grenser finnes imidlertid i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Sverige gikk over til høyrekjøring 3. september 1967, Island i 1968.

[rediger] Historie

Arkeologer har nylig avdekket et spor som kan fortelle oss litt om kjørevaner i tidligere tider. I 1998 fant de en godt bevart vei inn til et romersk steinbrudd nær Swindon i England. Sporene i veien var mye dypere på den ene siden av veien enn på den andre, noe som kan skyldes at vognene kjørte tomme inn i steinbruddet og kom ut igjen fullastet med stein. Sporene tyder på at romerne, i hvertfall her, kjørte på venstre side av veien.

Mange mener at reisende på hest i eldre tider også red på venstre side av veien. Siden de fleste mennesker er høyrehendte ville ryttere holde i tømmene med venstre hånd for å ha høyre hånd fri til å hilse på venner eller forsvare seg med sverd mot fiender om nødvendig.

Sent på 1700-tallet fant et skifte sted i land som blant annet USA, når større vogner trukket av flere hester ble tatt i bruk i industrien. Vognene hadde ikke noe førersete, så føreren satt på bakerste hest til venstre og holdt pisken i høyre hånd. Det var da naturlig at føreren foretrakk at møtende trafikk passerte til venstre slik at han kunne være sikker på at vognhjulene gikk klar av motgående vogner. Dette oppnådde han ved å kjøre på høyre side av veien.

Britene derimot holdt seg på venstre side. De hadde mindre vogner, og føreren satt som regel framme til høyre på vogna. Derfra kunne han bruke langpisken med høyre hånd uten at den rotet seg opp i lasten bak ham. Fra denne posisjonen, på høyre side av vogna, var det lettest å vurdere sikkerhetsmarginene til møtende trafikk ved å få dem til høyre for seg, altså holdt de seg på venstre side av veien. Land som etter hvert ble en del av det britiske imperiet adopterte også venstrekjøringsregelen, riktignok med noen få unntak. Canada, for eksempel, byttet etterhvert til høyrekjøring for å gjøre det enklere når de skulle krysse grensen til og fra USA.

På de fleste tidlige motorkjøretøyer ble førersetet plassert i midten. Etterhvert begynte noen bilprodusenter å plassere det mot sentrum av veien for å hjelpe sjåføren å holde avstand til møtende trafikk, mens andre produsenter plasserte førersetet på den andre siden slik at sjoføren skulle kunne unngå å skade bilen mot vegger, hekker og andre hindringer i veikanten. Til slutt var det den første av disse idéene som vant.

Politiske begivenheter i Frankrike hadde stor innflytelse på folks kjørevaner. Fram til revolusjonen i 1789 førte aristokratiet vognene sine på venstre side av veien, og tvang bøndene over på høyre side. Men da revolusjonen startet prøvde de desperat å skjule sin identitet ved å kjøre sammen med bøndene på høyre side. I 1794 hadde den franske regjeringen innført høyreregelen i Paris, og dette spredte seg videre til andre regioner etterhvert som Napoleon erobret nye områder.

I Europa holdt de landene som sto i mot Napoleon seg på venstre side av veien. Russland og Portugal byttet til høyrekjøring tidlig i det 20. århundre. Østerike og Tsjekkoslovakia byttet til høyre side da de ble okkupert av nazi-Tyskland mot slutten av 1930-tallet, og Ungarn fulgte hakk i hæl. I dag er det bare fire land i Europa som fortsatt holder seg på venstre side, Storbritannia, Irland, Kypros og Malta.