Vinkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler som springer ut fra et felles punkt. Vinkel brukes som ett mål på forskjellen av helningen av de to strålene, uten egentlig å finne eller bestemme helningen på hver av strålene.
Man kan fordype seg i vinklenes teorier og anvendelser i geometrien og i trigonometri.
Innhold |
[rediger] Måleenheter
For å måle vinkelen α, den buede kurven med senter i spissen (O) av de to linjestykker (OA og OB), bruker vi formelen:
Der k er en konstant, s er lengden av den buede kurven(AB), delt på radiusen til sirkelen som brukes (OA).
[rediger] Radianer
Radianer (forkortes rad), også kalt absolutt vinkelmål. Her er den konstante k = 1, og en hel sirkel er bestemt til å være 2π radianer. Dette er SI systemets enhet for vinkelmål.
[rediger] Grader
Grader (forkortes °), hvor en hel sirkel er bestemt til å være 360°. Her er konstanten k = 360/2π.
[rediger] Gradianer
Gradianer (forkortes grad eller gon), kalles også noen ganger for nygrader, er ett nyere vinkelmål som er bestemt til å gi en full sirkel på 400 grad. Noe som gir konstanten k = 400/2π.
[rediger] Forskjellige vinkeltyper
- En vinkel som er mindre enn 90° kalles en spiss vinkel.
- En vinkel som er større enn 90° kalles en stump eller butt vinkel.
- En vinkel på 90° kalles en rett vinkel.
 |
Spiss vinkel
|
Stump vinkel
|
- To vinkler som til sammen utgjør 90°, kalles komplementvinkler.
- To vinkler som til sammen utgjør 180°, kalles supplementvinkler.
- To vinkler som til sammen utgjør 360°, kalles eksplementvinkler.
