Jupitermånen Io
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
 |
|||||||
| Oppdaging | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oppdagarar | S. Marius G. Galilei |
||||||
| Oppdaga dato | 1610 | ||||||
| Baneparametrar | |||||||
| Middelradius | 421 600 km | ||||||
| Eksentrisitet | 0,041 | ||||||
| Omløpsperiode | 1 d 18 t 27,6 min | ||||||
| Banehelling | 0,040° | ||||||
| Er ein satellitt til | Jupiter | ||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||
| Middeldiameter | 3643,2 km | ||||||
| Overflateareal | 41 000 000 km2 | ||||||
| Masse | 8,94·1022 kg | ||||||
| Middeltettleik | 3,55 g/cm3 | ||||||
| Overflategravitasjon | 1,81 m/s2 | ||||||
| Overflategravitasjon (Jorda = 1) |
0,1847 | ||||||
| Rotasjonsperiode | 1d 18h 27,6m | ||||||
| Aksehelling | ~0° | ||||||
| Albedo | 0,61 | ||||||
| Overflatetemp. |
|
||||||
| Atmosfære | |||||||
| Atmosfærisk trykk | spor | ||||||
| Svoveldioksid | 90% | ||||||
Io er den inste av dei fire galileiske månane til planeten Jupiter. Satellitten er kalla opp etter Io frå den greske mytologien. Ho var ei av dei mange elskarinnene til Zevs, som svarar til den romerske guden Jupiter.
Io er den lekamen i solsystemet som har mest vulkansk aktivitet. Denne er truleg skapt av tidevassverknader mellom denne månen, Jupiter, og Europa og Ganymede.
 |
Denne astronomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over astronomispirer. |
