Pasjto
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Pasjto, pakhto (پښتو, پختو) |
||
| Klassifisering: | Indoeuropeisk indoiransk iransk pastjo |
|
| Bruk | ||
| Tala i: | Afghanistan, Pakistan, Rajasthan og Gujarat i India | |
| Område: | Sørlege/sentrale Asia | |
| Pasjto, pakhtotalande i alt: | 40-50 millionar | |
| Rangering: | 6 | |
| Skriftsystem: | Nastaliq | |
| Offisiell status | ||
| Offisielt språk i: | Afghanistan | |
| Normert av: | Ingen | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-1: | ps | |
| ISO 639-2: | pus | |
| ISO 639-3: | pus | |
| SIL | PUS | |
Pasjto (پښتو, IPA [pəʂto]) eller pakhto پختو, også kalla afghansk eller afghani, er eit iransk språk som blir tala av 15,6 millionar menneske i Pakistan og 8,3 millionar i Afghanistan, der det er offisielt språk.
Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av det persiske alfabetet (arabiske bokstavar) og har 43 teikn i alfabetet.
Andre transkripsjonar av namnet på språket er pashto, pashtu og pushtu.
| Iranske språk |
| Austiranske: | Ossetisk | Jaghnobi | Pashto |
| Pamirspråk: | Schugni | Oroskori | Bartangi | Roskani | Sarikoli | Jasgulami | Sangletski | Iskkaskmi | Wakhi | Mundski | Yidgha | Waneci |
| Nordvestiransk: | Kurdisk | Kurmanci | Sorani | Zazaki | Lurisk | Gorani | Gilaki | Mazanderani | Schahmirzadi | Balutski |
| Sørvestiranske: | Farsi | Dari | Tadsjikisk | Tatisk |
 |
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |
