Platina
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Platina, Pt, 78 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 10, 6, d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 21450 kg/m3, 3,5 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Gråkvitt |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 195,078 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 135 (177) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 128 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 94 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 175 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d96s1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 32, 17, 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +4 (svak base) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 2041,4 K (1768,2°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 4098 K (3825°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 9,09 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 510 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 19,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 0,0312 Pa ved 2045 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 2680 m/s ved 25°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,28 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 130 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 9,66 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 71,6 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 870 kJ/mol 1791 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Platina er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pt og atomnummer 78. Det er eit transisjonsmetall i gruppe 10 i periodesystemet.
[endre] Bruk
Platina er eit edelt metall og blir brukt i smykke og i legeringar. På grunn av den høge motstanden mot korrosjon og det svært låge damptrykket er platina hovudmaterialet i den internasjonale kilogram-standarden.
Finfordelt platina fungerer som katalysator for forbrenning av gassar og blir brukt i katalysatorar i bilar og i industri.
Visse organiske kompleks av platina-ion (Pt2+ eller Pt4+) blir brukte som cellegift i behandling av kreft.
[endre] Sjå også
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
