Æser
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Æser (norr. æsir), entallsform Ås (norr. áss) er betegnelsen på gudene i den norrøne mytologien.
Troen på æsene kalles derfor ofte Åsatro. Dette er en polyteistisk tro, det vil si at den har mange guder. Man regner med tolv hovedguder i den norrøne mytologien: Odin, Tor, Balder, Vidar, Våle, Brage, Heimdall, Ty, Njord, Frøy, Ull og Forsete. I tillegg regnes av og til skikkelser som Æge og Loke blant æsene. De kvinnelige guddommene i norrønn mytologi kalles åsynjer.
Ifølge Snorre var æsene fra Asia.
Åsatroen stod sterkt i befolkningen, men ble i Norge skjøvet til side for kristendommen av Olav den Hellige. Da hadde prosessen med kristning av Norge foregått noen år allerede, blant annet ble Kong Håkon Sigurdsson tvangsdøpt av danskekongen, Harald Blåtann. Han ville ikke la seg døpe, og jobbet istedet for å revitalisere åsatroen i Norge.
Håkon den gode (Adalsteinsfostre) ble oppfostret i England hos Kong Adalstein. Her levde han 10 år i et kristent miljø. Han forsøkte å innføre kristentroen ved Gulatinget, men mislyktes.
Olav Tryggvason brukte mer makt og vold, og tvangsinnførte kristendommen langs hele kysten av Norge, i perioden 995 – 1000.
Olav den hellige fullførte kristningen av Norge, med de samme virkemidlene som Olav Trygvason. I 1024 ble kristenretten vedtatt på landstinget på Moster. Kirken ble da knyttet til Kongen, som en statskirke.
