Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions @ - Wikipedia

@

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

@ (også alfakrøll, krøllalfa og snabel-a, selv om krøllalfa[1] er den eneste riktige betegnelsen på norsk) (engelsk commercial at, dvs. «à», eller bare at, dvs. «ved») er et tegn som har blitt vanlig på grunn av internett fordi det brukes som skilletegn mellom brukernavn og tjener i e-postadresser. På de fleste norske tastaturer kan man finne tegnet på to-tallet (Alt Gr+2).

Innhold

[rediger] Betydninger

En utbredt teori om opprinnelsen til krøllalfaen er at den opprinnelig stammer fra middelalderen, da munker satt og skrev av Bibelen. For å gjøre kopieringsprosessen enklere laget munkene nye bokstaver og tegn som var forkortelser for de aller vanligste ordene. Alfakrøllen kan ha vært munkenes tegn for det latinske ordet ad som betyr til, altså at på engelsk. (Men det har hittil aldri blitt funnet noe eksempel på slik bruk.)

I e-postadresser brukes tegnet for å angi en plassering, eller en tilhørighet, og kan på norsk tolkes som hos, ved, hjå eller . For eksempel betyr per@example.com at e-posten skal sendes til brukeren perwebserveren example.com.

I tillegg brukes tegnet på en del språk for å angi pris, på samme måte som vi bruker preposisjonen à: 3 kg @ £ 5 kan dermed leses «Tre kilo à fem pund» eller «Tre kilo til fem pund pr kilo».

I noen gamle programmeringsspråk som f. eks. Clipper ble @ benyttet for å angi posisjonen av en tekst på en tekstbasert (ikkegrafisk) enhet. @ 5, 7 SAY "Hallo, verden" betyr «Skriv ‘Hallo, verden’ i linje 5, begynn i kolonne 7».


[rediger] Hva tegnet heter på andre språk

Symbolet har forskjellige navn på forskjellige språk. På svensk og dansk heter det for eksempel snabel-A, på tysk Klammeraffe. Andre eksempler er:

[rediger] Navn fra dyrenes verden

  • Dansk: Snabel-a.
  • Svensk: Snabel-a.
  • Færøysk: Kurla.
  • Grønlandsk: Snabel-a (kan også oppleves direkte oversatt: a-nagguaatsulik, som betyr a med elefantsnabel).
  • Kinesisk: Da Yi Ba a – Det langhalede a.
  • Mandarin: Xiao lao shu – Liten mus.
  • Nederlandsk: Apenstaartje – Apehale.
  • Afrikaans: Aapstert – Apehale.
  • Tysk: Klammeraffe – Edderkoppape (denne apen har en lang hale som brukes under klatring).
  • Sveitsisk tysk: Affenschwanz – Apehale.
  • Bulgarsk: Majmunsko a eller majmunka – Betyr henholdsvis ape-a og liten ape.
  • Serbisk: Majmun – Ape.
  • Ungarsk: Kukac – Orm.
  • Italiensk: Chiocciola – Snegle.
  • Koreansk: Dalphaengi – Snegle.
  • Polsk: Malpa – Ape.
  • Russisk: Sobaka (собака) — hund.
  • Thai: Ai tua yukyu – Betyr krypende orm.
  • Tyrkisk: Gul eller kulak – Betyr henholdsvis rose og øre.
  • Gresk: To pap’aki’ – Den lille anden.
  • Esperanto: ĉe eller heliko – Betyr henholdsvis hos og snegl.

[rediger] Navn fra mat

  • Hebraisk: Strudel-a – Et slags wienerbrød.
  • Katalansk: Ensaimada – Et slags wienerbrød.
  • Tjekkisk/slovakisk: Zavinak – En slags sammenrullet sild.

[rediger] De mer konvensjonelle navnene

  • Engelsk: Commercial-at-sign.
  • Japansk: Atto-maaku (at-mark)

[rediger] Indiske språk og dialekter

(betydning ukjent, men tilsvarer trolig det engelske «at»):

  • Urdu: Pay.
  • Punjabi: Tay.
  • Pushto: Sar.
  • Persisk: Sarray.
  • Sindhi: May.
  • Hindko: Ottan.
  • Pahari: Arr.
  • Kashmiri: Peth.
  • Gujri: Man.

[rediger] Referanser

  1. ^ SpråkrådetSpørsmål og svar. Besøkt 2007-03-21.  «Språkrådet har vedtatt at tegnet @ skal kalles "krøllalfa".».


Det latinske alfabetet
Grunnbokstaver: Aa | Bb | Cc | Dd | Ee | Ff | Gg | Hh | Ii | Jj | Kk | Ll | Mm | Nn | Oo | Pp | Qq | Rr | Ss | Tt | Uu | Vv | Ww | Xx | Yy | Zz
Modifiserte bokstaver: Åå | Ää | Ąą | Çç | Đđ | Ęę | Ĝĝ | Ğğ | Ĥĥ | Įį | Ĵĵ | Łł | Ññ | | Õõ | Öö | Øø | Ǫǫ | Şş | Șș | Ŝŝ | Țț | Ŭŭ | Üü | Ųų | Ůů | Ũũ
Uvanlige bokstaver: Ææ | Ðð | Ƕƕ | ĸ | Œœ | ſ | ß | Þþ | Ƿƿ | IJij | Ȝȝ
Spesielle tegn: | ° | ! | @ | % | ^ | & | * | " | ' | © | ® | $ | | £
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu