Albert Einstein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) var en tysk-jødisk teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å formulert relativitetsteorien. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre.
I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ultimate geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (århundrets person) av Time Magazine.
Innhold |
[rediger] Familieliv
Einstein fikk i 1901 en datter, Lieserl Einstein, med sin fremtidige kone, matematikkstudenten Mileva Maric. Han fikk aldri se barnet, som trolig ble adoptert bort kort tid etter. Noen mener imidlertid at hun døde som spedbarn. I 1903 giftet han og Mileva Maric seg. De fikk senere sønnene Hans Albert Einstein og Eduard Einstein. I 1919 skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal. (Hun var født Einstein, men brukte etternavnet til sin første mann, Max Löventhal.) Ekteskapet forble barnløst.
Hans Albert (1904-1973) ble professor i hydraulikk ved et universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser.
Eduard (1910-1965) interesserte seg for psykiatri. Imidlertid hadde han diagnosen schizofreni og oppholdt seg mye på sykehus. Faren sende penger til sin forhenværende kone for behandling av sønnen.
[rediger] Livsskildring
 |
| Nobelprisen i fysikk 1921 |
Einstein ble født i Ulm i det daværende kongeriket Württemberg i Tyskland, men vokste opp i München. Som tenåring flyttet han alene til Sveits for å bli student, men strøk på opptaksprøvene til skolen på det første forsøket. I 1896 sa han fra seg sitt tyske statsborgerskap for å slippe å gjennomføre militærtjenesten og begynte som lærerstudent ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (Zürich polytekniske institutt). Han var gløgg, men utmerkte seg ikke som noen lynskarp elev.
I 1900 ble Einstein uteksaminert som lærer i matematikk og fysikk, og fant ut at han ville prøve å få en vitenskapelig artikkel som han hadde skrevet, på trykk i tidsskriftet Annalen der Physik. Artikkelen, som ble godtatt, tok for seg egenskapene til væsker i sugerør (av alle ting). I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte Max Planck sin kvanteteori.
Etter dette forfattet Einstein en rekke vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De fleste handlet om statikk. I etterkant gjorde han den samme, skuffende oppdagelsen som Planck hadde gjort tidligere i sin karriere, at alt arbeidet han presenterte i artiklene sine, hadde vært gjort før, bare aldri publisert i noe internasjonalt kjent tidsskrift, av den produktive, men smålåtne J. Willard Gibbs på Yale University.
I 1902 tok han seg jobb som Vorprüfer (teknisk tester) av tredje grad ved patentkontoret i Bern. Han likte arbeidet og ble i stillinga i syv år. På fritiden puslet han med teoretisk fysikk og fortsatte å skrive artikler.
[rediger] Mirakelåret 1905
I 1905 hadde Einstein sitt Annus mirabilis som fysiker. Da publiserte Einstein fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet. Da introduserte han relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser og utledet dessuten sin berømte likning E = mc2.
Tre av de fem artiklene han publiserte det året i Annalen der Physik blir sett på å være blant de største verkene gjennom tidene innen fysikken. For den første av de fikk han Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921. Det vakte ikke umiddelbar oppmerksomhet at Einstein hadde løst flere av de største mysteriene i universet, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han søkte på jobb som foreleser ved universitetet, men fikk avslag. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ble også avslått. Så han fortsatte som tester av tredje grad på patentkontoret.
100års-jubileet for dette ble markert med verdens fysikkår 2005.
I tiden mellom 1907 og 1917 funderte Einstein først og fremst på problemet med å forklare gravitasjon. Dette teoretiske arbeidet kulminerte i hans aller viktigeste verk: den generelle relativitetsteorien, publisert tidlig i 1917. To år etter var første verdenskrig over, og Einstein ble plutselig kjent over hele verden.
1932 reiste han til USA. Einstein var jøde, derfor reiste han ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. 1933 slo han seg ned i Princeton. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland.
Å bli «verdenskjendis» er uvanlig for vitenskapsfolk. Etterhvert ble Einstein mer kjent enn noen annen forsker gjennom historien. Den generelle relativitetsteorien står virkelig i en særklasse blant vitenskapelige verk. Forfatteren C.P. Snow har påstått at selv om den spesielle relativitetsteorien fra 1905 var revolusjonerende og viktig, var tiden moden for idéen, og hvem som helst ville ha kommet på den innen fem års tid uansett. Men hadde ikke Einstein tenkt ut den generelle relativitetsteorien, ville vi trolig ha ventet på forklaringen den dag i dag.
Einstein døde i Princeton i New Jersey i USA i 1955. Han donerte hjernen sin til forsking.
[rediger] Statsborgerskap
- 14. mars 1879 ble han født som tysk statsborger
- 28. januar 1896 ga han avkall på sitt statsborgerskap og ble statsløs
- 21. februar 1901 fikk han borgerrett i Zürich og ble dermed sveitsisk statsborger
- 1. oktober 1940 avla han en ed på den amerikanske forfatningen og ble borger av USA
- 18. april 1955 døde han som sveitser og amerikaner
[rediger] Priser
Einstein fikk i 1921 tildelt Nobelprisen i fysikk for sin utforsking av den fotoelektriske effekten og for sitt arbeide med teoretisk fysikk.
I 1999 ble Einstein kåret til den viktigste personen på 1900-tallet av tidsskriftet Time Magazine.
[rediger] Publikasjoner
| Søk i våre søsterprosjekter: |
|
| Wiktionary | |
| Wikibooks | |
| Wikiquote | |
| Commons |
|
- Eine neue Bestimmung der Moleküldimensionen Dissertation Zürich 1905
- Zur Elektrodynamik bewegter Körper, i Annalen der Physik, bind 17, 1905, s. 891-921.
- Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig?, i Annalen der Physik, bind 18, 1905, s. 639-641.
- Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie 1916 - populærvitenskapelig fremstilling.
- Warum Krieg? 1933 brevveksel mellom Einstein og Sigmund Freud.
- Albert Einstein, Carl Seelig: Mein Weltbild 1934.
- Albert Einstein, Leopold Infeld: The Evolution of Physics 1938 - Fysikkens utvikling fra Newton til kvanteteorien.
- Why Socialism, et essay, ble publisert 1949 i første utgave av Monthly Review.
- Out of my later Years 1950. Norsk overs. Tanker og meninger fra mine senere år.
