Alpin kombinasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alpin kombinasjon er en gren i alpin skiidrett. Øvelsen kombinerer den kraft- og utholdenhetskrevende øvelsen utfor med den teknisk krevende disiplinen slalåm, to svært forskjellige konkurranseformer.
Øvelsen består av en ett utforrenn og to slalåmomganger. I verdenscupen er kombinasjonsøvelsen vanligvis ikke en separat øvelse, men en summering av ett utfor- og et slalåmrenn som er arrangert på samme sted, men på forskjellige dager. Antallet kombinasjonskonkurranser i verdenscupen varierer. For herrene er kombinasjonsøvelsen fast bestanddel under Lauberhornrennene i Wengen og Hahnenkammrennene i Kitzbühel.
Under verdensmesterskap og olympiske leker er kombinasjonen blitt arrangert som selvstendig øvelse siden 1985, uavhengig av de egentlige utfor- og slalåmrennene. Utfor- og slalåmrennet blir arrangert i løpet av en dag med noe forkortede løyper.
[rediger] Superkombinasjon
Superkombinasjonen består av ett slalåmrenn og ett (sterkt forkortet) utforrenn, som arrangeres samme dag med kort tidsavstand. Superkombinasjonen ble arrangert for første gang 14. januar 2005 i Wengen.
[rediger] Se også
1936: Franz Pfnür 1948: Henri Oreiller 1988: Hubert Strolz 1992: Josef Polig 1994: Lasse Kjus 1998: Mario Reiter 2002: Kjetil André Aamodt 2006: Ted Ligety
1936: Christl Cranz 1948: Trude Beiser 1988: Anita Wachter 1992: Petra Kronberger 1994: Pernilla Wiberg 1998: Katja Seizinger 2002: Janica Kostelić 2006: Janica Kostelić
