Slalåm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slalåm er opprinnelig et norsk uttrykk fra Telemark.

De første skiløperne i Morgedal skilte løypene sine mellom slalåm, ufsilåm og uvyrdslåm. Slalåm var betegnelsen på en slak låm (bakke), mest for unger og kjerringer. Ufsilåm var en bratt låm med ett hinder som kunne være hopp, gjerde, vanskelig unnamanøver, juv, fjellskrent (som ikke sjeldent kunne være opp mot 10 meter høye) med mer. Uvyrdslåm var ei låm som startet langt oppe og inneholdt mange av disse hinderne.

Slalåm i moderne form er en konkurransegren i alpin skiidrett som går ut på at utøveren må ta seg ned en bakke og passere mellom oppsatte porter.

Nest etter Telemarkskjøring regnes slalåm som den mest tekniske av de alpine skidisiplinene fordi det er i denne grenen portene står tettest, det vil si med kortest avstand mellom hverandre. Svingene slalåmkjøreren må ta gjennom portene blir derfor hurtige og korte.

Øvelsen har stått på det olympiske programmet siden OL 1948 i St. Moritz.

[rediger] Se også

• Storslalåm
• Super-G
• Utfor
• Alpin kombinasjon