Andøya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andøya (samisk Ánddásoulu) er Norges 10. største øy med et areal på 489 km² og har blant landets største myrarealer (263 km²) og er velkjent for sine moltebær. Myrarealene utnyttes også til omfattende produksjon av veksttorv. Foruten de flate og stort sett sammenhengende myrarealene, består Andøya også av bratte fjellpartier som når opp til 700 meters høyde. Høyeste punkt på øya er Kvasstinden på 705 moh.
Geologisk er Andøya også kjent for Ramsåfeltet, som er Norges eneste område utenfor Svalbard der det finnes kullforekomster. Disse stammer fra de geologiske periodene jura og kritt. Ramsåfeltet er også rikt på fossiler, og det er her blant annet funnet et fossil etter en 3 meter lang fiskeøgle.
Andøya har vært befolket helt fra steinalderen, og det er funnet trekull som er hele 11.000 år gammelt. Det finnes en rekke funn etter menneskelig aktivitet som med sikkerhet skriver seg senest fra yngre steinalder.
Selve navnet Andøya kommer fra Omd, som var navnet som ble brukt på øya i jernalderen og i vikingtiden. Omd er omtalt i Snorre Sturlason sine kongesagaer, både i Yngligesoga og i sagaen om Olav Tryggvason. På tettstedet Åse, ca. 4 mil sør for Andenes, er det funnet et militært ringtunanlegg fra eldre jernalder bestående av 14 hus. Trolig har dette anlegget tilhørt et lokalt høvdingesete.
Hele øya ligger i Andøy kommune.
[rediger] Tidligere kommunenavn
Andøya var tidligere også navnet på kommunen. Kommunen ble delt i tre den 1. januar 1924 (Andenes, Dverberg og Bjørnskinn), og slått sammen igjen 1. januar 1964 under navnet Andøy kommune.
