Anker (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anker er en norsk slekt. Dens stamfar Erich Olsson Ancher (1644-99) kom antagelig fra Gøteborg, men innvandret til Christiania, hvor han ble en vellykket kjøpmann. Av hans sønner ble Bernt Anker (prest) (1680-1724), prest til Land, stamfar til slektens hovedgrener gjennom sønnene Erik Anker (1709-85) og Christian Anker (1711-65). Ved storhandel, utstrakte kjøp av jordegods og rike giftermål, hevet disse brødrene i slutten av 1700-tallet slekten til å bli den ledende og uten sammenligning mektigste innenfor det norske handelspatrisiatet. Medlemmene av disse to slektslinjene ble ved adelsbrev av 14. januar 1778 opptatt i den dansk-norske adel under navnet Anker.

Det vesentlige av slektsmedlemmenes næringsvirksomhet og eiendommer gikk ut av slektens eie i løpet av 1800-tallet. Det såkalte "Ankerske fideikommiss" i Christiania opphørte, mens godskomplekset knyttet til Bogstad gård og Nordmarka ved Oslo ble arvet gjennom kvinneledd i slektene Wedel Jarlsberg, Løvenskiold og Egeberg. Rød herregård ved Halden gikk over til å bli en stiftelse på siste del av 1900-tallet.

Fra 1800-tallet har slektsmedlemmer gjort seg bemerket bl.a. som landskapsmaler, ambassadør, leger, arkitekt og i andre yrker.

Noen berømte medlemmer:

Peter Anker (1744-1832), guvernør i Trankebar.
Carsten Anker (1747-1824), eier av Eidsvollsbygningen.
Bernt Anker (1746-1805), handelsmagnat.
Peder Anker (1749-1824), godseier og politiker, Eidsvollsmann.
Carl Johan Anker (1835-1903), offiser.

[rediger] Slektsvåpen

Før adlingen brukte slektsmedlemmer til dels et våpenskjold med i skjoldet et anker under to stjerner, og som hjelmtegn oppe på hjelmen står den allegoriske figuren Spes (håpet) mellom to hjortehorn.

Ved adlingen ble det norske slektsvåpenet lagt nærmere den utdødde, svenske adelsfamilien Anckars våpen som i skjoldet har et anker med piler. Antakelig har medlemmer av den norske slekten selv påvirket denne utformingen.

Det norske slektsvåpenet fra adelsbrevene har rødt skjold med en smal gullrand og innenfor den et svart anker som har gull ankerstokk, og gjennom ankerringen er det stukket tre krysslagte, svarte piler. På en hjelm med rangkrone er hjelmtegnet en seksoddet, gull stjerne mellom et vesselhorn delt i rødt, gull og sølv, og et annet delt i sølv, gull og rødt. Skjoldet har på hver side en skjoldholder: en bjørn og en ulv, begge naturfarget og med hodene seende bakover.

Slektsmedlemmer har også brukt et valgspråk ("devise") på latin: Gloria ex utile (ære av det nyttige).