Anton Raphael Mengs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anton Raphael Mengs, født 12. mars 1728 i Aussig an der Elbe, Böhmen (dagens Ústí nad Labem, Tsjekkia), død 29. juni 1779 i Roma, Italia, var en tysk maler og kunstteoretiker under nyklassisismen.
Mengs gikk i lære hos sin far, den danske miniatyrmaleren Ismael Mengs (ca 1688-1764) i Dresden. Under store deler av sitt liv arbeidet Mengs enten i Roma eller ved det spanske hoffet. Han tilhørte kretsen rundt Winckelmann og nådde internasjonal anerkjennelse. Mengs var svært etterspurt som maler av religiøse og historiske motiv og som portrettmaler.
1748 giftet han seg med den italienske modellen Margarita Quazzi med hvilken han fikk tyve barn. Året etter ble han utvalgt til Fredrik August IIs første maler, men tilbragte enda mer tid i Roma og avsa seg sin protestantiske tro. Vatikanet utvalgte ham til leder for deres kunstnerskole i 1754, og der ble han, til tross for at han ved noen tilfeller lød når Karl III av Spania forlangte at han skulle komme til Madrid. I Madrid utførte Mengs noen av sine beste verker. Når han så reiste tilbake til Roma i 1777 var han helt ruinert, og døde under vanskelige forhold i 1779.
Som kunstteoretiker var Mengs eklektiker, og ville kombinere antikk gresk stil; Rafaels uttrykk, Correggios chiaroscuro og Tizians fargeskala.
