Correggio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Correggio (egentlig Antonio Allegro) (født i august 1494, død 5. mars 1534, italiensk renessansemaler, oppkalt etter sitt fødselsted i Emilia.
Correggio var under hele sitt liv virksom i traktene omkring Parma, men virker i høy grad å ha vært bevisst over maleriet i Roma, Firenze og Venezia. Han var trolig eleven til Francesco Bianchi, men under et tidlig besøk i Mantua kom han under Lorenzo Costas og Andrea Mantegnas innflytelse. Snart hadde Leonardos revolusjonerende stil myket opp Correggios stil. Han kombinerte sin mykhet, en slags "gyllen dis" (se Leda og svanen), som er typisk for hans modne verker, med sin sterke følelse for formens oppbygning. Til forskjell fra de fleste av de samtidige norditalienske malerne brukte ikke Correggio helt forutsetningsløst Leonardos stil; i stedet for å som Leonardo skape en overjordisk skjønnhet, malte han gestalter som er idealiserte men sensuelle og svært jordiske.
Det går ikke an å dokumentarisk bekrefte at Correggio noensinne var i Roma, men han kjente åpenbart til Michelangelos fresker i det sixtinske kapell og Rafaels fresker i Vatikanet. Stildrag fra alle de tre ledende malerne under renessansen (Leonardo, Michelangelo og Rafael) gjenspeiles i Correggios madonnamalerier. Like populære var hans mytologiske motiv (se bilde).
I dag verdsettes Correggio mest for sin djerve fantasi. Han var en av de første store kunstnerne som eksperimenterte med de dramatiske effektene som kan oppnås med kunstig belysning, for eksempel Kristus i Getsemane, der Kristusskikkelsen ensom lyser opp den mørke bakgården, og i Den hellige natten, der lyset kommer fra barnet i krybben. Corregio regnes også som den viktige lenken mellom Mantegnas tidlige eksperiment med et illusjonistisk maleri i Mantua og barokkens takmalere. I hans fresker i Camera di San Paolo i Parma, eller i kuppelen i San Giovanni Evangelista i Parma, kan man nedenifra se skikkelser som fritt flyr omkring.
