Arveavgift
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.Arveavgift er en avgift på arv og visse gaver. Arveavgiften er hjemlet i arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 og Stortingets årlige skattevedtak.
All arv og gaver til visse mottakere er avgiftspliktig, jf. arveavgiftsloven § 2. En grundigere gjennomgang av arveavgiftensordningen finnes i NOU 2000:8 - Arveavgift.
Arveavgiftsgrunnlaget er verdien av de mottatte formuesgoder, fratrukket overtatt gjeld og andre forpliktelser. Av de første 250 000 kr svares det intet, av de neste 300 000 kr svares det 8 prosent hvis arvingen eller mottakerene er arvelater eller givers barn og 10 prosent for andre arvinger eller mottakere. For overskytende arv/gave (alt over 550 000 kr) svares det hhv. 20 og 30 prosent.
Mottatt arv eller gave meldes til skattefogdkontoret på eget skjema, og fastsatt avgift innbetales til skattefogdkontoret.
Arveavgiften ble innført i Danmark-Norge i 1792. Avgiften kan best begrunnes som en skatt på inntekt i form av arv og gave. Den som mottar arv eller gave får øket sin skatteevne. Hensynet til en rettferdig fordeling av formue taler også for arveavgift. Arveavgiften er dessuten mindre skadelig på økonomiens virkemåte enn mange andre skatter. Arveavgiften innbringer til statskassen omlag 1,5 milliarder kroner hvert år.
[rediger] Arveavgift i andre land
Sverige
I Sverige ble arveavgiften avskaffet uten videre forvarsel i 1997.
Storbritannia
I Storbritannia er det ikke arveavgiften en skatt som betales av den enkelte mottaker, baser på fribeløp osv. Arveavgiften er der en boavgift som pålegges alle dødsbo over en viss størrelse. Dermed er det ikke i Storbritannia mulig å spekulere i arveavgift ved å gi arvefrafall til barn og barnebarn.
