Aurvandil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aurvandil (den skallede) er i den Norrøne mytologien gift med volven Groa.
I verket Gesta Danorum, «Danskenes historie», skrevet av Saxo Grammaticus, beskrives Agil Aurvandil som far til den norrøne guden Ull. Hans far var Geirvandil. Saxo bruker andre navn enn Snorre, men analogiene er relativt klare. Her har Roller (Ull) en bror, Erik Svipdag. De er sønner av Groa og Egil Aurvandil. Egil er den midterste sønnen til alven Ivaldi og jotnekvinnen Greip. Greip er datter til Geirrød.
Aurvandil var en gang på tur sammen Tor til Jotunheimen, og på vei tilbake måtte de krysse den iskalde, giftige elven Elivigar. Tor bar Aurvandil på ryggen, men Aurvandil forfrøs en tå. Tor brøt den av og kastet den på himmelen, der ble den til stjernen Aurvandils tå.
Etter at Tor og Tjalve nedkjempet Rungne og Mokkurkalve fikk Tor halve slipebrynjen til Rungne i panna. Groa fikk i oppgave å synge galder for å få ut slipebrynjen, men Tor fortalte henne da om denne turen Tor hadde med Aurvandil. Tor fortalte også Groa at Aurvandil snart kom hjem. Da ble hun så glad at hun glemte galdrene sine, og Tor ble sittende med slipebrynjen i panna.
Aurvandil nevnes også i et gammelt engelsk kristent dikt, Christ I:
- Eala earendel,
- engla beorhtast,
- ofer middangeard
- monnum sended
- O, Aurvandil
- den lyseste av engler
- over Midgard
- sendt til menneskene
Andre navn på Aurvandil: Orvandil, Orvandil-Egil.