Ausgleich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ausgleich (ungarsk kiegyezés) refererer til «kompromisset» i februar 1867 som etablerte dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og som ble signert av Franz Josef av Østerrike og en ungarsk delegasjon ledet av Ferenc Deák. Kompromisset fulgte en serie av mislykkede konstitusjonelle reformer av det habsburgske riket. Ordningen av 1867 førte til at den magyar-dominerte regjeringen i Ungarn ble likestilt med den «østerrikske» regjeringen i Wien. Kompromisset ble inngått for å demme opp for indre uro i monarkiet, stilt overfor det man oppfattet som preussisk aggresjon.

De tidligere revolusjonære gruppene, tyskere og magyarer, ble de facto «statens folk», som hver styrte halvparten av et tvillingland forent kun gjennom den felles keiser-kongen og de felles utenriks- og krigsministeriene. Hvert av rikene hadde sin egen statsminister og parlament.

Mange i den østerrikske delen av monarkiet var skeptiske til den nye ungarske innflytelsen. Den ungarske regjeringen avviste ethvert forsøk på interne reformer, noe østerrikerne så som nødvendig. For å beskytte sin innflytelse førte de også en politikk som diskriminerte andre etniske grupper i kongeriket Ungarn, og blokkerte finansiering for modernisering av hæren, som de fryktet kunne bli brukt mot dem, siden hæren primært var kontrollert av Wien. Dette kan ha vært medvirkende til at den østerrikske regjeringen valgte å invadere Serbia. Enkelte, særlig Conrad von Hötzendorf, sjefen for generalstaben, og Leopold von Berchtold, utenriksministeren, følte at den eneste måten å reformere Østerrike-Ungarn på var å annektere fremmed territorium og befolkninger for dermed å balansere ungarernes makt.

Dobbeltmonarkiet etablert ved Ausgleich varte i omkring 50 år, frem til 1918.