Basketball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Fra en basketballkamp i Italia mellom lagene Scavolini og SICC

Basketball er en sport som ble oppfunnet for godt over 100 år siden i USA av en canadisk gymlærer, James Naismith. Det var fra starten av en kjempestor suksess. Det er nå en veldig populær sport som har blitt spredt over hele verden. FIBA, det internasjonale organet for basketball har 212 medlemsland og er dermed den nest største sporten i verden etter volleyball med tanke på medlemsland. Over tiden har spillet forandra regler flere ganger etter hvert som spillere, teknikker og andre ting har evaluert og blitt forbedret. Den største basketball-ligaen i verden er NBA som spilles i USA. I denne ligaen spiller flere av verdens mest atletiske mennesker. Selv om basketball for det meste er en innendørs sport finnes det også andre varianter som har blitt til. Basketball er fremdeles størst i USA men det har i løpet av de siste tiårene også blitt stort i Europa og Sør-Amerika. Basketball i Norge begynte sin største vekst på begynnelsen av 90-tallet og har bare økt med tiden.

[rediger] Historie

Verdens første basketballbane på Springfield College

I desember 1891 ble den canadiske gymlæreren ved McGill University og Springfield College(da YMCA), Dr. James Naismith bedt om å finne en måte å holde sine toppidretts-studenter i form i løpet av de lange vintrene uten at det ble for mye skader. Etter å ha avkastet flere ideer kom han med ideen at han skulle sette en søppelkurv på en 3.05 meter(10-foot) høy stang og så satte han opp 13 offisielle regler. Dette nye spillet hadde han tatt noen regler fra et canadisk barne-spill ved navnet ”Duck On a Rock” som han pleide å leke da han var liten. Det hadde også noen likheter med spillet ”håndball” som hadde blitt oppfunnet bare et par år tidligere. Til å begynne med ble det brukt en fotball når de spilte. De første ballene som ble laget spesielt for basket var brune men i slutten av 50-tallet ble ballen oransje da dette var mer praktisk siden oransje ville være mer synlig både for spillerne og tilskuerne

Den første offisielle kampen ble spilt på YMCA gymnaset 20 januar, 1892 med ni spillere per lag, med en bane som var ca halvparten så stor som baner som brukes den dag i dag. Spillet som ble kalt ”basketball” etter forslag fra elevene, ble populært med en gang.

Basketball for damer begynte også i 1892 på Smith College da Senda Berenson, en lærer modifiserte Naismith sine regler for jenter. Den første kampen ble spilt mellom University of California og Miss Head`s School men den første nedskrevne kampen ble spilt mellom ”freshmen”(førsteårs-) og ”sophomore”(andreårs-) studenter ved Smiths College den 21 mars året etter.

[rediger] College basketball og de første ligaene

Naismith og Berenson var veldig aktive og viktige i oppbyggingen av dette nye spillet. Naismith selv var trener på University of Kansas i seks år. Naismiths disippel Amos Alonzo Stagg tok basketball med seg til University of Chicago mens Adolph Rupp, en av studentene til Naismith ble trener på University of Kentucky. Basketball ble fort spredt utover hele USA og Canada og ble fort populært. I 1895 hadde sporten allerede etablert seg godt på flere colleges. I 1901 hadde sporten blitt så stor at universitetene og collegene i USA og Canada sponset mannlig basketball. Ni år seinere så hadde skader blitt mer vanlig innen basketball så fra forslag fra president Theodore Roosevelt ble IAA(Intercollegiate Athletic Association) opprettet i 1910 for å ta seg av regler, dommere og forsikringer.

I 1920 var det full overflod av spillere og lag. Det var hundrevis av mannlige profesjonelle lag i byer over hele USA men det var veldig dårlig organisering av ligaene. Spillere hoppet fra lag til lag og ligaene kom og forsvant. Lag som det originale Celtics laget og de to reine afro-amerikanske lagene New York Renessance(The Rens) og Harlem Globetrotters(som fremdeles eksisterer i dag) spilte opp til 200 kamper i året på sine turer over landet.

Basketball for kvinner hadde allerede blitt mye mer strukturert. I 1905 så hadde “National Women`s Basketball Commitee`s Executive Commitee on Basket Ball Rules” blitt dannet. I disse reglene skulle det være seks til ni spillere per lag og elleve dommere. I 1924 så ble basket for kvinner også inkludert i ”The International Women`s Sports Federation” så året etter ble det spilt 37 turneringer for kvinner. Fra og med 1938 så ble reglene forandret til at det skulle være seks spillere per lag. Den første nasjonale turneringen for menn, NIT(National Invitation Tournament) ble også spilt dette året i New York hvor Temple University fra Philadelphia vant. I 1948 til 1951 var det flere gambling skandaler innenfor NIT turneringen hvor flere spillere fra topp lag ble beskyldt for kamp fiksing og korrupsjon. Delvis på grunn av dette mistet de flere spillere, lag og supportere over til NCAAs ”national tournament”

[rediger] High school basketens framgang

Før det kom svære distrikt skoler i USA så var skolene mye mindre. I begynnelsen av det 20ende århundre så ble fort basketball en ideal sport på videregående siden det ikke trengtes mye utstyr og mann trengte ikke å ha gode evner fra før. I mange år var basketball den store sporten på flere skoler i USA. I dag har antagelig nesten vær eneste videregående skole i USA et basket lag som er med i serie. Det er fremdeles en veldig populær sport og i starten av 2003/04 sesongen var det 1 002 797 high school basket spillere registrert ifølge National Federation of High School Assosiations. I dag er det mange stater i USA som er kjent for sine gode basket lag på skolene.

[rediger] Formingen av en proffliga i USA

Den første virkelige proffligaen i USA ble dannet i 1925 og het ABL(The American Basketball League). Denne ligaen var i mange år den eneste store ligaen i USA men lagene ble for det meste ble styrt av promotører med lite eller ingen penger så dette ville komme til å skape problemer. En del år seinere i 1937 kom det en ny konkurrerendes liga på banen ved navnet NBL(National Basketball League). Denne ligaen ble startet med 13 tidligere uavhengige lag og sponset av de tre store amerikanske firmaene ”General Eletric”, ”Firestone” og ”Goodyear”. Ligaen varte i 12 år til 1949 da den slo seg sammen med BAA(Basketball Association of America).

BAA hadde da startet bare tre år tidligere i 1946 som nok et forsøk på å danne en proffliga i USA. Den første kampen ble spilt i Toronto, Canada mellom Toronto ”Huskies” og New York ”Knickerboxers” den 1. november i 1946. Da BAA slo seg sammen med NBL i 1949 og omdøpte seg til NBA(National Basketball Association) førte dette til en voksende popularitet som ingen hadde drømt om før. NBA regnes i dag for å være den største proff basketballligaen i verden når du tenker på populariteten, lønningene, talentene og den store konkurransen. Den første sesongen i 1949/50 var det 17 lag med men allerede året etter ble dette minket til 11 lag. I dag er det 30 lag i NBA hvor to av de er fra Canada og resten er fra USA. Med starten av NBA åpnet også dette for at også afro-amerikanske spillere kunne spille i proffligaen. Tidligere hadde proffligaene vært kun for hvite men nå begynte flere lag å ta inn afro-amerikanske spillere med på laget sitt. I dag, nesten 60 år seinere består NBA av spillere fra hele verden med flere forskjellige bakgrunner. Så mye som 80 % av spillerne kommer fra afro-amerikanske bakgrunner.

NBA har på sine nesten 60 år oppfostra flere superstjerner som for eksempel George Mikan som regnes for å være den første superstjernen i NBA. Populariteten nåde nye høyder på 80 tallet med rivaliteten mellom superstjernene Larry Bird som spilte for Boston Celtics og Earvin ”Magic” Johnson som spilte for L.A. Lakers. Deres talent og rivalitet mot hverandre skapte stor interesse hos publikum. Da den unge og lovende talentet Michael Jordan kom til NBA og vant mesterskapet med Chicago Bulls seks år på rad økte interessen enda mer og det ga Michael Jordan et av de mest kjente sports ansiktene i verden. I dag regnes Michael Jordan som en av tidenes beste basketball spillere som har spilt.

I 1997 ble også WNBA(Woman National Basketball Association) grunnlagt med støtte fra NBA. På tross for alle tvilerne om hvordan det skulle gå ble det en stor suksess i løpet av få år på grunn av store spillere som Sheryl Swoopes, Lisa Leslie og Sue Bird. WNBA er i dag veldig populært og er uten tvil også den høyeste proffligaen i verden for kvinner på samme måte som NBA er det for menn.

[rediger] Spredningen til resten av verden

”The International Basketball Federation”, mer kjent på fransk = Fédération Internationale de Basketball Amateur(FIBA) ble grunnlagt i Geneva 1932 to år etter atsporten hadde blitt offisielt godtatt av den olympiske komité. De første 8 landene var da Argentina, Tjekkoslovakia, Hellas, Italia, Latvia, Portugal, Romania og Sveits. Den første gangen basketball var med på de olympiske leker var i Berlin i 1936 da USA vant og Canada kom på andre plass. De olympiske lekene har siden da vært veldig dominert av USA som har vunnet alle utenom fire gull. Den første gangen de tapte var en veldig kontroversiell kamp hvor de tapte for Sovjetunionen i München i 1972. De endte også opp som nummer tre på den siste OL`en i Hellas hvor Argentina vant. For kvinner ble basketball tatt opp i de olympiske leker første gangen i 1976 i Montreal, Canada. Sovjetunionen vant de to første gullene men etter det har det amerikanske laget dominert og har flest medaljer av alle.

I 1948 ble det også diskutert i FIBA kongressen at det var interesse for å ha et verdensmesterskap for basketball vært fjerde år mellom de olympiske lekene. Så to år seinere i 1950 ble det første verdensmesterskap for menn avholdt i Argentina, som også vant gullet. I verdensmesterskapet, også kjent som ”FIBA World Championship” så har ikke USA som i OL vært like dominerendes. De har flest medaljer sammenlagt men har som Sovjetunionen og Jugoslavia vunnet tre gull hver. I det siste verdensmesterskapet som ble avholdt i Japan 2006 vant Spania med et veldig sterkt lag. I 1953, bare tre år seinere så ble det første verdensmesterskap for kvinner avholdt i Chile hvor det amerikanske laget vant.

I 1989 tillot FIBA å ha med profesjonelle spillere i verdensmesterskapet og de olympiske lekene så i OL 1992, spilte profesjonelle spillere første gangen i de olympiske leker. Dominansen til USA fortsatte bare enda sterkere da de presenterte sitt ”Dream Team” bestående av kun spillere fra NBA som tidligere ikke hadde kunnet være med. Allikevel med utviklingen som hadde skjedd i flere andre land i verden så begynte andre lag fra andre land å slå det amerikanske ”Dream Team”. Laget deres i verdensmesterskapet på hjemmebane bestående av kun NBA spillere i 2002 endte som nummer 6 bak Jugoslavia, Argentina, Tyskland, New Zealand og Spania. Dette viser hvor bra utviklingen i verden har vært og da spesielt i Sør-Amerika og Europa de siste 10-20 årene. Fra USA sin dominans på begynnelsen har det nå kommet til flere andre veldig gode landslag.

Basketball spilles nå i hele verden for gutter og jenter i alle aldre. Den globale populariteten har nådd nye høyder og det kan mann også se ved at flere av de store stjernene i NBA i dag kommer fra hele verden. Eksempler er Yao Ming fra Kina, Dirk Nowitzki fra Tyskland, Pau Gasol fra Spania og Tony Parker fra Frankrike pluss mange andre. Den første og eneste skandinaver som har spilt i NBA til nå er norske Torgeir Bryn som spilte ti minutter over tre kamper for Los Angeles Clippers i 89-90 sesongen.

[rediger] Formingen av en toppliga i Europa

I 1954 innkalte sjefen for det franske magasinet L'Equipe flere av presidentene for topp klubbene i Europa inn til et møte etter at en av hans journalister hadde foreslått at det burde være en basketball serie for topp klubber i Europa. Ideen ble brakt videre til FIBA, så under Europamesterskapet i Bulgaria i 1957 ble det laget et forslag til hvordan det skulle gjøres. Det ble besluttet at alle klubbene som vant sine nasjonale serier skulle bli invitert til å bli med i denne nye cupen for å kjempe om Europatittelen. L'Equipe donerte en medalje og i 1958 ble det første gang arrangert. Til å begynne med var klubbene fra de Østeuropeiske landene(tidligere Sovjetunionen) veldig dominerendes. De første seks årene ble cupen vunnet av lag fra Sovjetunionen men i begynnelsen av 60-tallet begynte også en vesteuropeisk klubb å vise styrke og vilje. I 1964, 1965, 67 og 68 vant Real Madrid gullet. 60-tallet var også et vei skille i europeisk basketball hvor rike vesteuropeiske klubber ville komme til å dominere i mange år fremover. I 1996 skifta serien navnet til FIBA Euroleague.

I 1991 ble ULEB(fra fransk = Union des Ligues Européennes de Basket, på engelsk = Union of European Leagues of Basketball) til med målet å hjelpe til med utviklingen i de profesjonelle basketball ligaene i Europa. Til begynne med var Italia, Spania og Frankrike med men i løpet av de neste 13 årene meldte også toppseriene i Hellas, Portugal, Belgia, England, Sveits, Tyskland, Nederland, Polen, Østerrike, Lithauen, Sjekkia og Israel da de ikke er velkommen i noen serie i Midtøsten. I 2000 brøyt ULEB med FIBA reglene og brukte regler mer likt NBA med den nye serien for toppklubbene, Euroleague. Utrolig nok hadde aldri FIBA tatt patent på navnet Euroleague så da denne nye serien kom så ble FIBA Euroleague nødt til å skifte navn til FIBA Suproleague etter en rettsak hvor de tapte retten på navnet. Så i sesongen 2000/01 var det to serier for toppklubbene i Europa hvor alle de store klubbene ble delt i mellom de to seriene. I mai 2001 hadde altså Europa to Europamestere for klubb basketball. Lederne fra FIBA og ULEB forsto at de måtte finne en løsning på dette så etter en del forhandlinger ble de enige om at ULEB skulle ha kontroll over konkurransen mellom klubber mens FIBA skulle ha kontroll over landslagskonkurranser som Europamesterskapet, verdensmesterskapet og de olympiske leker. Alle lagene som da hadde spilt i FIBA Suproleague 2000/01 gikk over til ULEBs Euroleague og det ble bestemt at dette var den øverste konkurransen for klubber i Europa.

Året etter i sesongen til 2002/03 ble ULEB Cup dannet som en serie for annenrangs profesjonelle klubbene i Europa som ikke klarte å kvalifisere seg til Euroleague.

I 1959 ble det også arrangert klubb mesterskap for kvinnelige toppklubber i Europa. Da det hadde vært en stor suksess for mannfolkene hadde det også blitt bestemt at det måtte være en konkurranse for de kvinnelige toppklubbene i Europa. I 1959 ble den første europamesterskapet for kvinner arrangert med ti klubber og Slavia Sofia fra Bulgaria vant over Moskva i finalen. Fra og med den neste mesterskapet i 1960 fram til 1982 vant Daugava Riga fra Sovjetunionen 18 ganger. I 1996 skifta serien navn til Euroleague Women som det heter fremdeles.

[rediger] Basketball i Norge

Ullern Basketball Klubb på Østlandet er den eldste norske basketball klubb og ble stifta 01.12 1956. Sporten hadde da blitt brakt hit fra norske studenter som hadde studert i USA. Til å begynne med var det kun en sport som ble spilt på universiteter og videregående skoler. De første årene var amerikanske mormoner aktive til organisering og som trenere og spillere. Den første hovedserien ble da også kalt ”mormonerserien” og startet i 1962. NBBF(Norges Basketball Forbund) ble stifta i 1968, da tolv år etter at Ullern hadde blitt stifta. Til da hadde bare basketball vært organisert som et utvalg under Norges Idretts Forbund. I 1968 hadde Norge 21 klubber og 900 registrerte spillere. Det har hele tiden vært hovedserier for kvinner og menn i Norge fram til nå menn i 2000 ble BLNO(Basket ligaen i Norge) stifta med mål om bedre det sportslige innenfor norsk basket og å få opp interessen i media ved å lage mer show ut av kampene. Det ble også inngått avtaler med TV2 om å vise kampene på TV noe som ble en suksess. Allerede første året var snittet på tilskuere for alle lag som spilte i BLNO på 900, noe som var en 88% økning fra tidligere år. I år sesongen 2006/07 så var det 8 lag som spilte i BLNO men neste år så blir det opptak for to lag til. Ammerud fra Oslo som har spilt helt ubeseiret gjennom 1. divisjon i år og Gimle fra Bergen kommer sannsynligvis også til å spille i BLNO neste år. I Norge så er det nå registrert 190 klubber og 13 000 spillere fordelt på ti kretser over landet. Det finnes basketball klubber nå i alle fylker. NBBF har satt seg som mål at basketball skal være en av de raskest økende sportene i Norge. De har satt som mål at innen 2010 skal det være registrert 20 000 spillere i Norge.

[rediger] Landslaget

Norges landslag har eksistert siden midten av 60-tallet da det spilte sin første kamp og tapte mot Island i 1966. Opp i gjennom årene har de prøvd å kvalifisere seg til europamesterskapet flere ganger men har aldri klart det. Norge meldte seg inn i FIBA i 1968, samme år som NBBF ble stifta. Den største tiden for Norge var på slutten av 80-tallet da de klarte å kvalifisere seg til kvalifiseringen til de olympiske leker i 1988 men klarte ikke å komme seg i gjennom. På denne tiden spilte Torgeir Bryn for landslaget som regnes å være tidenes beste norske basketball spiller. Han er også den spilleren som har spilt flest landslags kamper på seniornivå med sine 111 kamper. Laget hadde også de to amerikanerne med norske foreldre Arild Beck og Haakon Austefjord som begge fikk sin skolering av basket i USA da de vokste opp der. Det norske landslaget deltar hvert år i det nordiske mesterskapet men har heller aldri klart å hevde seg noe særlig her da landslag som Sverige, Danmark og Finland er mye sterkere. Norges landslag har spillere med bakgrunn fra seks forskjellige land som gjør at basketball er den mest flerkulturelle sporten i Norge. Norges landslag er rangert som nummer 83 på FIBA sin liste over de 212 medlemmene.

[rediger] Utbredelse, media og kommersialiseringen

I Norge er interessen i media for basketball veldig lav. Det er få aviser som skriver noe særlig om det så det kan derfor være vanskelig å være profesjonell spiller i Norge da de høyeste lønningene ligger på maks 10 000 kr i måneden. NBBF jobber hele tiden aktivt for å få opp interessen for basket både for spillere, tilskuere og media men sportsmedia i Norge er altfor opptatt med fotball og ishockey. I mange andre land, og da spesielt for øvrig resten av Europa og Amerika er det en veldig stor interesse for sporten.

[rediger] Lønninger

Helt fra starten av NBA i USA så har jo det helt klart vært den største ligaen i verden hvor det ligger mest penger i. Interessen for media er så enorm at det ligger mange millioner penger i spillet. College basket i USA er også veldig populært i media men det finnes regler slik at spillere ikke kan motta lønn for spill. Dette gjør også at mange spillere som Kobe Bryant og Lebron James hopper over college og går rett inn i NBA som 18 åringer. I tilegg til NBA finnes det også et titalls andre profesjonelle basketball ligaer i USA. Disse fungerer ofte som utviklings ligaer til spillere som kanskje seinere ender opp i NBA. Det har også blitt mer og mer vanlig for amerikanske basketball spillere å spille i europeiske toppklubber i noen år før de kommer tilbake til USA og NBA. De ti høyest betalte spillerne i NBA sesongen 06/07 er(millioner dollar/millioner kroner)^[1]:

1)Kevin Garnett, Minnesota Timberwolves 21,0= 130,2 mill.
2)Chris Webber, Philadelphia 76ers 20,8= 128,5 mill.
3)Shaquille O'Neal, Miami Heat 20,0= 124,0 mill.
4)Michael Finley, San Antonio Spurs 19,0= 118,0 mill.
5)Jason Kidd, New Jersey Nets 18,1= 112,1 mill.
Jermaine O'Neal, Indiana Pacers 18,1= 112,1 mill.
6)Kobe Bryant, Los Angeles Lakers 17,7= 109,9 mill.
7)Tim Duncan, San Antonio Spurs 17,4= 108,0 mill.
8)Allen Iverson, Denver Nuggets 17,2= 106,5 mill.
Stephon Marbury, New York Knicks 17,2= 106,5 mill.

I tilegg til disse lønningene tjener også flere av disse beste spillerne mer på reklamekontrakter med f. eks. Nike, Adidas og andre sportsmerker enn de tjener for å spille. Spillere som f. eks Lebron James som ligger langt ned på lista over de best betalte spillere fikk en kontrakt med Nike på 90 millioner dollar over 7 år før han i det hele tatt hadde kommet inn i NBA.

Den laveste lønn en førsteårs spiller i NBA kunne ha i begynnelsen av sesongen 2006/07 var 412,718 dollar. Jo lengre en spiller har spilt i ligaen jo høyere blir minste lønnen, altså spillerne stiger i lønn for hvert år uansett. Med gjennomsnittslønnen på 5 millioner dollar gjør det NBA til den høyest betalte sportsligaen i verden.

I Norge, Europa og andre plasser i verden finnes det ingen offisiell liste over de høyst betalte spillerne da dette regnes for å være en privat sak mellom klubbene og spillerne. Den høyst betalte ligaen i verden etter USA er den spanske toppserien ACB. Her tjener de best betalte spillerne rundt 1- til 2 millioner dollar i året. Etter det kommer den italienske Serie A etterfulgt av den russiske toppserien Superleague. I tilegg til dette er det stor forskjell i de forskjellige landene hvordan lønningene er for toppklubbene i toppseriene og de klubbene litt lengre nede på tabellene. Gjengangere som vinner seriene sine som Maccabi Tel Aviv fra Israel, Panathinaikos fra Hellas og CSKA Moskva fra Russland har alle spillere med høye lønninger da disse også deltar vært år i Euroleague.

For å sammenligne kan jeg nevne at en gjennomsnitts klubb i NBA har et budsjett på 100 millioner dollar i året mens en gjennomsnitts toppklubb i Europa som deltar i Euroleague vært år har et budsjett på 12 til 20 millioner dollar i året. Dette er en vesentlig stor forskjell og dette bidrar bare til at de fleste beste spillerne i verden ønsker å spille i NBA.

Til tross for denne store lønnsforskjellen så har europeiske klubber flere ganger slått lag fra NBA. Den første gangen var i 1978 i Tel Aviv da de daværendes NBA-Champions Washington Bullets møtte europeiske mesterne Maccabi Tel Aviv. Maccabi stakk da av med seieren med 98-98. Den kampen var da første gang noen europeisk klubb hadde spilt mot et NBA lag og resultatet var sjokkerendes for mange. Etter det har det blitt spilt over 30 kamper mellom Euroleague lag og NBA lag hvor de fleste kampene har blitt vunnet av NBA lagene. Laget som har vunnet flest kamper over NBA lag er Maccabi Tel Aviv som har vunnet fire ganger. To av de var i 1984 mot New Jersey Nets og Phoenix Suns og den siste var mot Toronto Raptors i 2005. Denne kampen ble spilt i Canada og dette var første gang et ikke-NBA lag hadde vunnet mot et NBA lag på amerikansk jord.

[rediger] Kamper spilt mellom NBA- og europeiske klubber:

1978 Exhibition game, Yad Eliyahu Arena, Tel Aviv, Israel 9/08/78 Maccabi Tel Aviv 98 – Washington Bullets 97

1984 Exhibition tournament, Yad Eliyahu Arena, Tel Aviv, Israel 8/28/84 Hapoel Tel Aviv 91 – Phoenix Suns 111 8/28/84 Maccabi Tel Aviv 104 – New Jersey Nets 97 8/29/84 Phoenix Suns 101 – Hapoel Tel Aviv 82 8/29/84 Maccabi Tel Aviv 113 – Phoenix Suns 98 1984 Exhibition game, Treviso, Italy Benetton Treviso 101 – Seattle Supersonics 123

1984 Exhibition game, Hagen, Germany SSV Hagen 87 – Seattle Supersonics 94

1987 McDonald's Open, The Mecca, Milwaukee, Wisconsin, USA 10/23/87 Milwaukee Bucks 123 – Tracer Milan 111 1988 McDonald's Open, Palacio de Deportes, Madrid 10/23/88 Boston Celtics 111 – Real Madrid 96 1988 Exhibition game, The Spectrum, Philadelphia, Pennsylvania, USA Philadelphia 76ers 108 – Maccabi Tel Aviv 107

1989 McDonald's Open, The Palaeur, Rome, Italy 10/20/89 Denver Nuggets 137 – Barcelona 103 10/22/89 Denver Nuggets 135 – Jugoplastika Split 129 1989 Exhibition game, Miama Arena, Miami, Florida, USA Miami Heat 101 – Maccabi Tel Aviv 95

1990 McDonald's Open, Palau Sant Jordi, Barcelona, Spain 10/11/90 New York Knicks 119 – Scavolini Pesaro 115, (OT) 10/13/90 New York Knicks 117 – Pop 84 Split 101 1990 Exhibition game, Los Angeles, California, USA Los Angeles Lakers 129 – Maccabi Tel Aviv 106

1991 McDonald's Open, Palais Omnisports de Bercy, Paris 10/18/91 Los Angeles Lakers 132 – Limoges 101 10/19/91 Los Angeles Lakers 116 – Badalona 114 1991 Exhibition game, Los Angeles, California, USA Los Angeles Clippers 98 – Maccabi Tel Aviv 93

1993 McDonald's Open, Olympiahalle, Munich, Germany 10/22/93 Phoenix Suns 145 – Real Madrid 115 10/23/93 Phoenix Suns 112 – Buckler Bologna 90 1994 Exhibition game, Olmpico Pavello, Badalona, Spain 10/20/94 Golden State Warriors 122 – Joventut Badalona 104

1994 Exhibition game, Palamalaguti, Bologna, Italy Buckler Bologna 107 – Charlotte Hornets 114 1995 McDonald's Championship, London Arena, London 10/21/95 Houston Rockets 126 - Buckler Bologna 112

1997 McDonald’s Championship, Palais Omnisports Bercy, Paris 10/17/97 Chicago Bulls 89 – PSG Racing 82 10/18/97 Chicago Bulls 104 – Olympiakos 78 1999 Exhibition game, Yad Eliyahu Arena, Tel Aviv, Israel 10/11/99 Miami Heat 126 – Maccabi Tel Aviv 91 1999 McDonald's Championship, Fila Forum, Milan, Italy 10/15/99 San Antonio Spurs 96 – Varese Roosters 86 2003 Exhibition game, Palau Sant Jordi, Barcelona, Spain 10/10/03 Memphis Grizzlies 91 – FC Barcelona 80

2003 Exhibition game, Air Canada Centre, Toronto, Canada 10/10/03 Toronto Raptors 100 – Panathinaikos 76

2004 Exhibition game, Air Canada Centre, Toronto, Canada 10/20/04 Toronto Raptors 86 – Benetton Treviso 83

2005 Exhibition game, Air Canada Centre, Toronto, Canada 10/16/05 Toronto Raptors 103 – Maccabi Tel Aviv 105 2005 Exhibition game, Orlando, Florida, United States 10/19/05 Orlando Magic 93 – Maccabi Tel Aviv 79 2006 NBA Europe Live Tournament, Paris, Frankrike 08/10/06 Maccabi Tel Aviv 84 – San Antonio Spurs 97 Lyon, Frankrike 05/10/06 Adecco Asvel 90 – San Antonio Spurs 115 Barcelona, Spania 05/10/06 Winterthur FC Barcelona 104 – Philedephia 76ers 99 Roma, Frankrike 06/10/06 Virtus Lottomatica Roma 93 – Phoenix Suns 100 Moskva, Russland 06/10/06 BC Khimki 91 – Los Angeles Clippers 98 07/10/06 CSKA Moskva 94 – Los Angeles Clippers 75 Cologne, Tyskland 11/10/06 Phoenix Suns 119 – Maccabi Tel Aviv 102 11/10/06 Philedephia 76ers 85 -.CSKA Moskva 71

[rediger] Regler og bestemmelser

Regler varierer fra ligaer til ligaer men de to mest brukte er NBA- og FIBA sine bestemmelser.

[rediger] Hva spillet går ut på

Målet med spillet er å hive basketballen ned i en kurv som henger 3,05m over bakken ovenfra og å forhindre at motstanderen klarer å hive basketballen ned i deres egen kurv. Et forsøk på å hive ballen ned i kurven kalles et skudd og dette gir to poeng ved treff eller tre poeng hvis det er fra en lengre avstand som er 6,25m(FIBA) eller 7,24m(NBA).

I en profesjonell kamp spilles det fire omganger med 10 minutter(eller 12 minutter i NBA) per omgang. I motsetning til fotball og andre sporter regnes den tiden som spilles for effektiv tid. Det vil si at hver gang ballen er ute av spill stoppes spilleklokka. Dette fører til at kamper ofte varer fra 1,5 time til 2 timer. Da en kamp aldri kan ende uavgjort så spilles det 5 minutters overtid omganger helt til et lag har vunnet hvis det ligger likt etter ordinær tid.

Spillet spilles med to lag med fem spillere for hvert lag på banen. Et lag kan ha opp til syv innbyttere. Innbytte/utbytte er det ingen begrensinger på men det kan kun gjøres når klokken har stoppet. I tilegg så har hvert lag en hovedtrener(Head Coach) og en assisterendes trener som lager strategier for laget og styrer hvordan de skal spille. Hvert lag har et begrensa antall ”time-outs” som treneren ”caller” hvor han får litt tid til å snakke med spillerne sine. Disse varer som regel maks. 1 minutt. Kampen kontrolleres av en hoveddommer, to ekstradommere. I tilegg så er det flere ”table officials” som styrer og følger med på tiden, poengene, innbyttene og feilene på spillerne.

[rediger] Utstyr

Den tradisjonelle oransje basketballen

For å kunne spille trenger mann egentlig bare en ball og en rektangulær bane med kurver på hver side. I tilegg trengs det i profesjonelt spill også en klokke, en poengteller og andre ting.

Draktene: For både kvinner og menn er standarduniformen en singlet og en shorts med et godt synlig nummer både foran og bak for hver spiller. Draktene har også egne farger for borte- og hjemme kamper som er unike for hver klubb. De pleier også ofte å ha klubbens logo og merker fra sponsorer på.

Ballen: En basketball kan fås i flere størrelser hvor av den offisielle størrelsen i profesjonelle ligaer for mannfolk er 7 mens for kvinner er den 6. Ballen er ofte oransje for å kunne ses bedre er ofte laget i lær med godt grep

Banen: En basketball bane er rektangulær og er 28x15m(FIBA) eller 29x15m(NBA). De fleste innendørs baner er laget med tregulv. En stålkurv med nett hengendes på en treplate 3.05 meter oppe i luften og 1,2 meter innenfor linja(baseline) på banen brukes i nesten alle ligaer i verden. Det er også forskjellige variasjoner av størrelse på bane og høyde på nettet men for en spiller som er vandt med disse størrelsene kan en liten forskjell ha mye å si.

[rediger] Bestemmelser

Ballen kan føres oppover banen ved å skytes, sentres, dabbes, dribles eller hives. Ballen skal hele veien være innenfor banen og hvis den går utfor vil det laget som var nær ballen sist miste ballen til det andre laget. Spilleren som har ballen kan ikke bevege begge beina uten å dabbe ballen(som kalles føring) eller dabbe ballen med begge hendene samtidig(som kalles ”double dribbling”). En spiller kan heller ikke holde hånden under ballen mellom dabbinger da dette også er føring. Når et lag har fått ballen over midtbanen mot motstanderen har det ikke lov til å bevege seg tilbake over midtbanen med ballen(som kalles ”backcourt violation”). Det er ikke lov til å sparke eller slå ballen med knytteneven da dette fører til at mann mister ballen til det andre laget.

For at det skal være et spill med hele veien offensivt spill så er det blitt til forskjellige tidsfrister for forskjellige ting. Når mann begynner med ballen ved egen linje har mann 8 sekunder å komme seg over midtbanen på. Mann har 24 sekunder på å ta et skudd på(som styres av skuddklokka). Mann har ikke lov til å holde ballen i hendene i ro mer en 5 sekunder. Mann har ikke lov til å holde seg innenfor linjene ved straffefeltet(kalles også tre-sekunderslinja) mer en 3 sekunder(dette for at høye spillere ikke skal få for mye fordell). Alle disse tidsbestemmelsene har blitt til over tiden med målet at spillet skal bli mer offensivt. Ingen spillere har lov til å røre basketballen da den er på vei nedover mot kurven(eller også når den er rett over kurven i NBA). Dette kalles ”goaltendig” og hvis det utføres av en av forsvarspillerne regnes det som to poeng eller hvis det utføres av en av angrepspillerne resulterer det i at målet blir kansellert og de mister ballen.

[rediger] Feil(fouls)

Dommeren signaliserer en feil

Hvis en spiller urettferdig forsøker å ta fordel ved personlig kontakt på motspilleren regnes det som en feil. Dette gjøres mest av forsvarsspillere men det kan også gjøre av angrepsspillere(kalles da ”charge”). Spillere som blir feilet får da enten ballen fra sidelinjen eller mottatt et eller flere straffer ettersom hvor på banen det skjer eller hvis spilleren klarer å få ballen oppi kurven selv om han blir feilet. Hvis det skjer får han et straffe pluss de to poengene. Hvis det skjer i skuddøyeblikket og det blir bom så mottar han to straffer(eller tre straffer hvis det skjer utenfor tre-poengerlinjen). Et straffetreff er et poeng.

En spiller eller trener kan også få en usportslig feil(også kalt teknisk feil) hvis de krangler med dommere eller slåss med andre spillere på banen. Dette resulterer da at motstanderne får to straffer pluss at de får ballen etterpå. En usportslig feil kan også mottas ved at mann feiler en spiller med vilje uten at det er et forsøk på å ta ballen. Flere usportslige feil kan føre til at laget blir diskvalifisert eller taper kampen men dette skjer sjelden. En spiller som får fem feil(eller seks i NBA) i løpet av en kamp blir da feilet ut å må forlate resten av kampen.

[rediger] Teknikker og annet

[rediger] Posisjoner og strukturer

Selv om det fins ingen spesifikasjoner om posisjoner i reglene til basketball er det noe som har blitt til med tiden. I de første 50-60 årene var det vanlig å spille med to ”guarder”, to ”forwarder” og en ”center”. Fra og med 80-tallet har disse posisjonene blitt enda mer spesifisert hvor hver posisjon som oftest har sine egne spesielle oppgaver.

1. Point guard: Begynner som regel med ballen og fører den opp banen. Styrer angrepet ved å passe på at den rette spilleren får ballen til den rette tiden. Er ofte den kjappeste spilleren med best ball-kontroll. 2. Shooting guard: Skal være den beste skytteren på laget og posisjonerer seg på forskjellige skytterplasser. I forsvar passer han som regel på motspilleren beste skytter. 3. Small forward: Har som regel oftest oppgaven å score på kutter og penetreringer mot kurven. I forsvar pleier de som oftest å søke ”steals” og returer, men av og til spiller de mer aktivt. 4. Power forward: Spiller som regel offensivt med ryggen mot kurven helt nede ved tre-sekunderslinja. I forsvar spiller han som regel under kurven(i sone-forsvar) eller så holder han motstanderens power-forward(i mann mot mann forsvar). 5. Center: Alltid den høyeste spilleren. Bruker høyden sin til å ta fordel ved å score ved kurven i angrep eller ved å beskytte egen kurv godt i forsvar. Er ofte de beste spillerne til å blokkere skudd da de er høyest. Disse beskrivelsene av posisjoner ofte er fleksible da noen lag velger å bytte på å bruke en eller to ekstra guarder.

I forsvar finnes det to hovedstrategier som er sone-forsvar og mann til mann-forsvar. I sone-forsvar så plasserer hver forsvar spiller seg i sin egen sone hvor de holder den offensive spilleren som er innenfor deres sone. I mann til mann forsvar holder alle spillerne hver sin spesielle mann. Det finnes også flere forskjellige variasjoner av disse strategiene.

Angreps spill er ofte mer variert, med planlegging av bevegelsen til spillerne uten ball. En kjapp bevegelse av en offensiv spiller for å komme i en bedre posisjon kalles en ”kutt”. Hvis en offensiv spiller på en lovlig måte prøver å hindre en forsvarsspiller som holder en av ens egne ved å plassere seg i veien for han kalles dette en ”screen” eller en ”pick” ved at ens egen spiller kutter forbi og kommer seg fri. Screener og kutter er veldig viktige offensive bevegelser som kan føre til et åpen skudd eller en vellykka lay-up. Lag har som regel alltid flere forskjellige planer som kalles ”plays” for å ikke være for forutsigbar. På banen så er det som regel point-guarden som styrer hvilke ”plays” som skal gjøres. Foskjellige ”plays” lages som oftest av treneren og det er dette som diskuteres hvis det blir kalt en ”time-out” under en kamp.

[rediger] Høyde

Høyde er en stor fordel i basketball da du er nærmere kurven. I profesjonell basketball er de fleste mannlige spillere over 1.90 meter(6ft 3in) og kvinnelige over 1.70(5ft 7in). Guarder som er som regel veldig kjappe og har bra ballbehandling pleier å være de laveste spillerne mens forwardere og centere må være høy. I de fleste profesjonelle basketball ligaer i verden så er forwardene over 2 meter mens centerne er litt høyere enn det igjen. De høyeste spillerne som noensinne har spilt i NBA er Manute Bol og Gheorghe Mureşan som begge var 2.31 meter(7 ft 7 in). Den høyeste nåværendes spilleren er kinesiske Yao Ming som er 2.29 meter(7 ft 6 in).

Den laveste spiller som noensinne har spilt i NBA er Muggsy Bogues som var 1.60 meter(5 ft 3 in). Andre kjente lave spillere er blant annet ”Spud” Webb som var 1.70 meter(5 ft 7 in) men hadde et hopp på 1.07 meter som gjorde at han klarte seg ganske bra i høyden. Den laveste nåværendes spilleren er Earl Boykins som er 1.65 meter(5 ft 5 in). Da spillere som er lave som regel ikke er gode til å blokkere skudd i forsvar pleier de å være veldig raske til å drible, stjele osv.

[rediger] Dr. James Naismith's 13 Original Rules of Basketball

^[2]

1. The ball may be thrown in any direction with one or both hands.
2. The ball may be batted in any direction with one or both hands (never with the fist).
3. A player cannot run with the ball. The player must throw it from the spot on which he catches it, allowance to be made for a man who catches the ball when running at a good speed if he tries to stop.
4. The ball must be held in or between the hands; the arms or body must not be used for holding it.
5. No shouldering, holding, pushing, tripping, or striking in any way the person of an opponent shall be allowed; the first infringement of this rule by any player shall count as a foul, the second shall disqualify him until the next goal is made, or, if there was evident intent to injure the person, for the whole of the game, no substitute allowed.
6. A foul is striking at the ball with the fist, violation of Rules 3,4, and such as described in Rule 5.
7. If either side makes three consecutive fouls, it shall count a goal for the opponents (consecutive means without the opponents in the mean time making a foul).
8. A goal shall be made when the ball is thrown or batted from the grounds into the basket and stays there, providing those defending the goal do not touch or disturb the goal. If the ball rests on the edges, and the opponent moves the basket, it shall count as a goal.
9. When the ball goes out of bounds, it shall be thrown into the field of play by the person first touching it. In case of a dispute, the umpire shall throw it straight into the field. The thrower-in is allowed five seconds; if he holds it longer, it shall go to the opponent. If any side persists in delaying the game, the umpire shall call a foul on that side.
10. The umpire shall be judge of the men and shall note the fouls and notify the referee when three consecutive fouls have been made. He shall have power to disqualify men according to Rule 5.
11. The referee shall be judge of the ball and shall decide when the ball is in play, in bounds, to which side it belongs, and shall keep the time. He shall decide when a goal has been made, and keep account of the goals with any other duties that are usually performed by a referee.
12. The time shall be two 15-minute halves, with five minutes' rest between.
13. The side making the most goals in that time shall be declared the winner. In case of a draw, the game may, by agreement of the captains, be continued until another goal is made.

Note: The original rules of basketball were written by Dr. James Naismith in December, 1891 in Springfield, Massacussetts. These original rules were published in January 1892 in the Springfield College school newspaper, The Triangle.

[rediger] Kjente basketballspillere

[rediger] Norske klubber

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Basketball

[rediger] Kildehenvisninger:

^ Kildehenvisning: http://www.hoopshype.com/salaries.htm
^ Kildehenvisning: http://www.usabasketball.com/rules/naismith_original_rules.html

[www.basket.no]
[www.bl.no]
[www.answers.com/topic/norway-national-basketball-team]
[www.nba.com]
[www.euroleague.net]
[www.wisegeek.com/what-is-the-history-of-basketball.htm]
[www.fiba.com]
[en.wikipedia.org/wiki/Basketball]
[en.wikipedia.org/wiki/Euroleague]
[en.wikipedia.org/wiki/FIBA]
[en.wikipedia.org/wiki/WNBA]
[en.wikipedia.org/wiki/Nba]
[www.fibaeurope.com/]
[www.eurobasket.com/]

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../b/a/s/Basketball.html»

Kategorier: Opprydning 2007-04 | Basketball