Blasfemi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blasfemi (fra gresk blasphemein, «å snakke stygt om») betegner gudsbespottelse, men også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellig.
Gjennom alle tider har de forskjellige religioner og deres talspersoner (prester eller lærde) forsøkt å beskytte seg mot angrep i form av hån og spott. Om noe er blasfemisk vil derfor være avhengig av ens livssynsmessige ståsted. For noen vil enhver kritisk ytring om den egne religionen være å anse som blasfemi. Også ateistiske posisjoner kan derfor oppfattes som blasfemiske. Blasfemianklager kan derfor brukes til å begrense mange former for religionskritikk, særlig satire.
Historisk har det vært meget strenge straffer for blasfemi innenfor de forskjellige religioner. Innenfor jødedommen kunne man bli stenet, i kristendommen har man blant annet risikert å bli brent. Også innenfor islam risikerer man dødsstraff (noe som til en viss grad fortsatt praktiseres i enkelte land). Fortsatt er blasfemi straffbart i mange land, om enn ikke belagt med dødsstraff.
Blasfemi er straffbart i Norge etter straffelovens § 142. Blasfemi er der definert videre enn bare gudsbespottelse, idet loven forbyr å vise ringeakt «for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse». Dette inkluderer også for eksempel ringeakt mot sakramenter, trosbekjennelser og religiøse seremonier.
Påtale finner imidlertid bare sted «når allmenne hensyn krever det», og § 142 er en såkalt sovende paragraf. Den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter sitt foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage». Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var Arnfred Olsen som skrev «De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar» i bladet Fritenkeren i 1912, han fikk 10 kroner i bot.
I senere tid har det vært vist til blasfemiparagrafen da Statens filmtilsyn stoppet «Life of Brian» i 1980. På begynnelsen av 1990-tallet forsøkte muslimer i Norge å stanse den norske utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers. I både Danmark og Norge ble det levert anmeldelser for blasfemi i forbindelse med trykking av Muhammed-karikaturene i 2006, uten at dette førte til tiltale. Det norske Hedningesamfunnet har ved en rekke anledninger forsøkt å bli tiltalt for blasfemi, men uten å lykkes.
Da Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin innstilling (i NOU 27, 1999) foreslo den en opphevelse av blasfemiparagrafen. Dette ble imidlertid avvist av stortingsflertallet da saken ble behandlet i 2004.