Bodø hovedflystasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bodø hovedflystasjon er Norges største militære flystasjon. I dag er stasjonen base for to jagerflyskvadroner (F-16) og én redningsskvadron som opererer Sea King-redningshelikoptre, i tillegg til en rekke støtteskvadroner og avdelinger. Stasjonen er lokalisert på Bodøhalvøya, og ligger så å si midt i byen.

Innhold

1 Den første flyplassen i Bodø
2 Flystasjonen den andre flyplassen i Bodø
3 Flystasjonens rolle i den kalde krigen
4 Flytyper som har vært stasjonert i Bodø
5 Se også

[rediger] Den første flyplassen i Bodø

Den første rullebanen i Bodø ble bygget i all hast mai 1940 for å ta i mot britiske fly. Denne rullebanen var anlagt i øst-vest retning hvor Norsk luftfartsmuseum holder til i dag, nord-øst for den østlige enden av dagens rullebane. Tyskland okkuperte etter hvert byen og benyttet seg av rullebanen. Før dette ble Bodø by lagt i grus under et massivt tysk bombeangrep 27. mai 1940. En mulig grunn for det tyske bombeangrepet kan ha vært den strategiske rollen Bodø fikk etter anleggelsen av den britiske flyplassen. Flystasjonen ble kraftig utbygget under krigen og var en flyplassene som Luftwaffe brukte i angrepene på Ishavskonvoiene til Murmansk.

[rediger] Flystasjonen den andre flyplassen i Bodø

Utbruddet av Koreakrigen 25. juni 1950 medførte en amerikansk og europeisk frykt for et nært forestående sovjetisk angrep på Vest-Europa. Daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge beordret en massiv hurtigutbygging av en ny flyplass i Bodø. Fordi man i 1950 brukte jetfly måtte man bygge en helt ny rullebane. Denne flyplassen ble bygget sør-vest for den gamle rullebanen fra 1940. Rullebanen skulle være 1000 meter lang og den måtte være ferdig senest sommeren 1951. Høsten 1950 startet arbeidet med å få flyplassen ferdig til fristen.

På det meste var 2000 mann i arbeid med å ferdigstille flyplassen. Rullebanen var ferdigstillet sommeren 1951 til militært bruk, men først 12. mai 1952 kunne flyplassen betjene en sivil flyrute. Flyplassen og hovedflystasjonen ble etter hvert en av byens største arbeidsgivere.

[rediger] Flystasjonens rolle i den kalde krigen

Under den kalde krigen var stasjonen en av Norges viktigste militære baser, kanskje den aller viktigste. Mest kjent fra denne tiden er kanskje U2-affæren, der et amerikansk spionfly av typen U2 ble skutt ned over Sovjetunionen. Flyet var på vei fra Pakistan til Bodø. Piloten overlevde og ble tatt til fange av russiske myndigheter. Han ble senere overlevert til USA. Episoden satte Bodø virkelig på kartet, og det viste seg etter hvert at Bodø hadde vært en fremskutt base for flytypen.

I en eventuell atomkrig mellom Sovjetunionen og NATO var Bodø hovedflystasjons rolle å delta med jagerfly for å åpne sovjetiske luftforsvarssystemer. Planen var at når luftrommet var åpnet skulle B-52 bombefly tilhørende Strategic Air Command (SAC) ta seg inn over Sovjet og slippe atomvåpen over byer og militære installasjoner. Under den kalde krigen godtok ikke den norske regjering utplassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid, men Bodø hovedflystasjon hadde spesialbygde lagre for å motta atomvåpen for lagring i en krise eller krigstid.

På 1980-tallet landet et annet amerikansk spionfly på Bodø hovedflystasjon. Flyet, en SR-71 (Blackbird), er det raskeste flyet som noensinne er bygget. Bodø var nødbase for denne flytypen og flyet var nødt til å lande etter at det fikk problemer med oljetrykket.