Boikott av Israel i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Boikott av Israel er en politikk som fremmes av en rekke politiske partier og organisasjoner i Norge, de fleste med tilhørighet på venstresida. Tilhengerne av en slik boikott hevder at Israel bryter folkeretten og de argumenterer med at at den eneste muligheten til å få dem til å respektere folkeretten er å tvinge dem til det. De hevder at erfaringen med Sør-Afrika viser at boikott er nødvendig. Tilhengerne mener at symboleffekten er viktig, og håper at andre skal følge etter. Motstanderne av boikotten mener at Israel ikke har foretatt seg noe som rettferdiggjør en boikott, eller de mener at boikott ikke er et fruktbart tiltak og mener det vil gjøre Norges meglerrolle i Midtøsten vanskeligere og utsiktene til en løsning på Midtøsten-konflikten dårligere. De mener også at ensidig norsk boikott ikke vil ha noen nevneverdig økonomisk effekt.

Innhold

1 Boikottvedtak i Sør-Trøndelag
2 Regjeringspartienes politikk
3 Virkninger av boikottaksjonene
4 Andre boikottaksjoner
5 Noen organisasjoner og partier som krever boikott av Israel
6 Se også
7 Eksterne lenker

[rediger] Boikottvedtak i Sør-Trøndelag

15. desember 2005 vedtok Sør-Trøndelag fylkesting med stemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse, Senterpartiet og en representant fra Fremskrittspartiet som eneste fylkesting å boikotte varer fra Israel. I vedtaket het det:

Det blir nå dratt i gang en internasjonalt boikottaksjon av Israel. Apartheid i Sør-Afrika ble fordømt av en hel verden og gjorde sitt til at det ble en ende på det. Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Golan er blitt fordømt i FN. Dessuten strider settlementene på okkupert område mot internasjonal rett. Bygging av muren er dømt illegal av Den internasjonale i Haag, og flyktningene venter fortsatt på å vende tilbake.

Sør-Trøndelag var det første fylket til å boikotte Sør-Afrika - i tråd med en god tradisjon vedtar Fylkestinget som det første i landet å boikotte varer fra Israel, både egne innkjøp og i holdningsarbeid, og vi oppfordrer befolkningen til å gjøre det samme.

Vedtaket førte til kraftige reaksjoner og fordømmelser fra pro-israelske organisasjoner. Simon Wiesenthals senter beskrev Sør-Trøndelag fylkesting som «fascister med sympatier mot Quisling og nazistene». Videre ble fylkestingets vedtak beskrevet som «rasistisk, nazistisk og stalinistisk». [1]

Anti-Defamation League mente at «boikottvedtaket er det fremste tegnet på at norsk opinion er antisemittisk». Også Simon Wiesenthal-senteret mente at «dette er uten tvil et uttrykk for antisemittisme». På instruks fra Utenriksdepartementet (UD) måtte Vollebæk svare at det sørtrønderske boikottvedtaket på ingen måte er et uttrykk for Norges holdning til Israel. [2]

Simon Wisenthal-senterets europakontor varslet at de vil be Verdens handelsorganisasjon (WTO) om å kjenne vedtaket ugyldig. Internasjonalt avtaleverk fastslår at offentlige aktører ikke kan diskriminere leverandører. I WTO-avtalen er hovedregelen er at ingen medlemsland kan svartelistes eller boikottes. Det betyr at boikottvedtaket kan vise seg å være i strid med WTOs regelverk. [3]

Tirsdag 17. januar 2006 vedtok fylkestinget å utsette iverksettelsen av boikottvedtaket, etter påtrykk fra UD. Ifølge Adresseavisen skrev UD i et brev til fylkeskommunen at «boikott av Israel er i strid med folkeretten, norsk lov, EØS-avtalen og WTO-avtalen».

[rediger] Regjeringspartienes politikk

Spørsmålet om Israel-boikott er ikke nevnt i Soria Moria-erklæringen, og det råder forskjellige syn innad i regjeringen. SV har programfestet boikott av Israel og arbeider for det, og finansminister Kristin Halvorsen rykket 5. januar 2005 ut i Dagbladet [4] med en oppfordring om boikott av Israel. Partiet vil i 2006 gjennomføre en landsomfattende kampanje for boikott av Israel. Kampanjen ble enstemmig vedtatt av partiets sentralstyre 29. august 2005, og de viktigste målene er å øke forståelsen for palestinernes sak i Norge, få større aksept i befolkningen for sanksjoner overfor Israel, medvirke til at flere boikotter israelske produkter samt oppnå at den norske regjeringen arbeider for internasjonale sanksjoner mot Israel, ifølge Dagbladet.

Selv om både Arbeiderpartiets og Senterpartiets ungdomsorganisasjoner er for boikott av Israel, støtter ikke moderpartiene dette kravet. Statsminister Jens Stoltenberg sa til NTB at en boikott er «helt klart ikke regjeringens politikk», og la til at han mente boikott ikke ville fremme fredsprosessen. Den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet har gitt uttrykk for at boikott er et dårlig virkemiddel. Statssekretær Raymond Johansen uttalte at «Norge er avhengig av et godt forhold til partene i Midtøsten, og det forutsetter dialog. Boikott er det motsatte av dialog». Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) rykket ut i media etter Halvorsens uttalelser for å klargjøre at regjeringen ikke er for en boikott. Støre tok i bruk et såpass sterkt ord som «uheldig» for å karakterisere regjeringskollegaens uttalelser.

I et brev til USAs utenriksminister Condoleezza Rice skriver Støre blant annet:

The short version is the following: It has never been and it will never be the position of the Norwegian Government to advocate any such policy towards Israel.

Dagen etter Halvorsens utspill, beklaget hun uttalelsene i et intervju med NRK TV:

Jeg burde ikke som finansminister ha tatt til orde for en politikk som det ikke er flertall for i regjeringen.

Til NTB uttalte hun videre:

Som statsråd og finansminister burde ikke jeg ha tatt til orde for en politikk overfor Israel som ikke er i tråd med norsk offisiell utenrikspolitikk. Det har bidratt til uklarhet og usikkerhet om hva som er norsk politikk på dette området.

21. juni 2006 sluttet Arbeiderpartiets gruppe i Oslo bystyre seg til et forslag fra Rød Valgallianse, sammen med SV, om å oppfordre til boikott av israelske varer.

[rediger] Virkninger av boikottaksjonene

Nettverket Boikott Israel ble opprettet i februar 2001. LO-leder Gerd Liv Valla brukte i 2002 1. mai-talen på Youngstorget i Oslo til å komme med en appell mot israelsk maktbruk. I appellen oppfordret hun til boikott av israelske varer.

Ifølge SSB ble det i årene 2002, 2003 og 2004 importert varer fra Israel til 94,5, 105,4 og 127,1 millioner kroner. Importen av israelske varer har med andre ord økt. Det er således ikke utenkelig at boikottaksjonene i praksis har fått israelvennlige forbrukere til å bli mer bevisste på å kjøpe israelske varer. På den annen side har eksporten til Israel gått ned. At eksporten av varer til Israel skulle bli rammet av en forbrukerboikott er imidlertid tvilsomt.

Etter Kristin Halvorsens boikottutspill og påfølgende dementi, uttalte LOs talskvinne Ellen Stensrud til NRK Dagsrevyen 6. januar 2006: Vi må følge utviklingen i verden. Per i dag er ikke boikott det beste tiltaket.

Norske forbrukere har i liten grad fulgt SVs oppfordring om å boikotte Israel. Norges import av israelske varer er mer enn doblet fra 2005 til 2006. I juli 2005 kjøpte norske forbrukere israelske varer for 22 millioner kroner. Samme måned i 2006 var tallet 46 millioner kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå [5]. I hvilken grad dette reflekterer oppslutningen om boikotten eller har andre årsaker foreligger det ikke statistikk på. Sammenlignet med andre europeiske land er Norges import fra Israel fortsatt svært liten.

[rediger] Andre boikottaksjoner

Det finnes aktive boikottaksjoner i flere land, blant annet i Sverige, Danmark, Storbritannia, USA, Australia og Sør-Afrika. I tillegg finnes det også en aksjon internt i Israel blant israelere som er uenig i sitt eget lands virkemidler mot palestinerne.

Boikott som virkemiddel har fått lite gjennomslag på nasjonalt plan rundt om i verden. Libya, Irak, Iran, Libanon og Syria boikotter Israel offisielt.