Sør-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Suid-Afrika Republic of South Africa Afrika borwa Republikken Sør-Afrika
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: !ke e: ǀxarra ǁke (ǀXam: Ulike folk forent)
Offisielle språk:	Afrikaans, engelsk, zulu, xhosa, swazi, ndebele, sør-sotho, nord-sotho, tsonga, tswana og venda (Sør-afrikansk tegnspråk er anerkjent i Grunnloven, dog ikke offisielt)
Hovedstad:	Cape Town (lovgivende) Pretoria (administrativ) Bloemfontein (juridisk)
Styreform: President:	Parlamentiært demokrati Thabo Mbeki
Areal: Totalt	Rangert som nr. 25 1 221 037 km²
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 26 47 432 000 38,85/km²
HDI:	0,658 (rangert som nr. 120)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 31. mai 1910
Valuta:	Rand (ZAR)
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	31. mai (uavhengighetsdagen) 27. april (frihetsdagen 1994)
Nasjonalsang:	Sør-Afrikas nasjonalsang
Toppnivådomene:	.za
Kart over Sør-Afrika:

Republikken Sør-Afrika er en stat i det sørlige Afrika, grensende til Botswana, Lesotho, Mosambik, Namibia, Swaziland og Zimbabwe. Sør-Afrika er økonomisk og teknologisk et av de lengst utviklede landene på det afrikanske kontinentet, og politisk et av de mest innflytelsesrike.

Sør-Afrika er kjent for store innbyrdes motsetninger, både innen natur, økonomi, og i forhold mellom folkegrupper. Mest kommer motsetningene til syne i apartheid, Sør-Afrikas offisielle rasepolitikk gjennom nesten femti år, hvor det hvite mindretallet undertrykket det svarte flertallet. Samtidig er Sør-Afrika kjent for å løse disse problemene. Nelson Mandelas ekstremt pragmatiske og modige holdning som avsluttet apartheid på en fredelig måte er legendarisk og står frem i verdenshistorien.

Innhold 1 Historie 1.1 Før-historisk tid 1.2 Kolonitid 1.3 Apartheid-staten (1948-1990) 1.4 Slutten på Apartheid, et demokratisk Sør-Afrika (1994- ) 2 Provinser 3 Geografi 4 Klima og miljø 5 Demografi 6 Økonomi 7 Fakta 8 Eksterne lenker 9 Se også

[rediger] Historie

Sør-Afrika har en svært sammensatt, komplisert og blodig historie, preget av forskjellige folkegruppers migrasjoner og en derav følgende kamp for plass og økonomiske ressurser mellom ulike etniske og kulturelle grupper.

[rediger] Før-historisk tid

Noen av de eldste arkeologiske sporene i verden har blitt funnet i Sør-Afrika. Beinrester etter Australopithecus Africanus er rundt 3,3 millioner år gamle. Spor etter Homo sapiens er datert tilbake til 100 000 f.Kr. San-folket (nedsettende kaldt Buskmenn) er den eldste fortsatt eksisterende folkegruppen i Sør-Afrika. San-folket var et jeger-samler folk. Spor etter dem i form av hulemalerier er funnet over hele landet, de eldste datert tilbake til 20.000 år f.Kr. Noen få San holder fortsatt til i Kalahari-ørkenen. Senere skilte Khoi-folket (nedsettende kalt «hottentotter») seg ut fra San. Khoi folket var pastauralister, og holdt til i området rundt nåværende Cape Town og i Cape. Khoi folket ble nesten utryddet av europeerne, men restene av dem ble inkorporert i den såkalte «fargede» befolkningen. Et ofte brukt fellesnavn for disse to folkegruppene er Khoisan.

Bantu-talende folkegrupper kom inn i Sør Afrika nordfra ca 500 år e.Kr. Bantuene var jernalderfolk som drev med kvegdrift og jordbruk, de var til å begynne med nomadiske men slo seg etterhvert ned. En sivilisasjons-topp oppsto ved Mapunguwe, helt nord i Sør-Afrika rundt 1300 e.Kr. hvor man har gjort funn av både ganske avanserte arkitektoniske strukturer, kinesiske handelsgjenstander og penger. Mest kjent er en forgylt nesehornsfigur. Mapunguwe-sivilisasjonen flyttet seg senere opp til Great Zimbabwe. Bantufolkene migrerte i flere puljer, og etter hvert befolket de store deler av Sør-Afrika. Den sist ankommende gruppen, Nguni-gruppen, som også innebefatter Zulu- og Xhosa-folket kom helt ned mot Fish River, hvor de etterhvert traff på europere på vei østover.

[rediger] Kolonitid

Sør-Afrikas moderne historie startet i 1652, da det nederlandske ostindia-kompaniet grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom Europa og Asia ved Kapp det gode håp. Stasjonen utviklet seg snart til byen Kappstaden eller (Cape Town), og ekspanderte, og ble til kolonien Cape, som strakk seg lengre og lengre østover i landet. Khoi- og San-folket ble raskt enten utryddet eller assimilert blant europeernes slaver, som stort sett ble importert fra de asiatiske koloniene.

Rundt 1700 rakk koloniene helt frem til Fish River, hvor de traff på bantutalende Xhosaer på vei sørover. Krig om land og kveg oppsto, og varte i hvert fall de neste hundre årene. Da Storbritannia besatte Kappkolonien i 1806, oppsto det uro mellom administrasjonen og de hollandske settlerne (etter hvert kalt (boere)). Da England i 1833 forbød slaveri i sine kolonier, resulterte dette i at store grupper av boerne migrerte nordover gjennom ørkenen på jakt etter bedre land og for å grunnlegge en egen republikk. Denne utvandringen har siden blitt legendarisk i boernes nasjonsbygningsprosjekt under navnet The Great Trek. Den mest kjente av Boerrepublikkene var Transvaal eller die Suid Afrikaanse Republiek, ZAR. Boerne traff på flere bantutalende folkegrupper, og konflikten mellom hvit og svart fortsatte.

Oppdagelsen av diamanter (1867) og gull (1886) i boerrepublikkene skapte velstand, og førte til massiv emigrasjon fra Europa, også nordmenn dro til Sør-Afrika. Men rikdommen førte også til splid mellom boerne og de nye settlerne samtidig som britene gjorde flere forsøk på å annektere landet. Det hele kulminerte i Boerkrigen 1899-1902 som boerne tapte. I årene etter boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom briter og boere og i 1910 ble den Sørafrikanske union dannet som et selvstyrende dominion i det britiske samveldet. Dette forbedret imidlertid ikke forholdene for de svarte, som stadig ble mer undertrykket. I 1913 ble den såkalte landact innført, som forbød svarte jordeierskap utenfor noen små reservater. Disse reservatene ble under apartheidstaten gjort autonome. De såkalte Bantustans.

[rediger] Apartheid-staten (1948-1990)

Les mer om Apartheid

Etter at det boer-dominerte Nasjonalistpartiet tok regjeringsmakten i 1948 ble diskrimineringen av svarte og andre ikke-hvite systematisert og forsterket gjennom den såkalte apartheid-politikken, som i praksis innebar at den svarte majoriteten ble ekskludert fra alle politiske og økonomiske rettigheter. I 1961 ble Sør-Afrika republikk etter en folkeavstemning blant landets hvite innbyggere. De fleste svarte opposisjonspartier, blant andre ANC og PAC ble forbudt på begynnelsen av 1960-tallet og flesteparten av lederne deres fengslet. ANC og tilsvarende partier flyttet hovedkvarterene sine ut av landet. Heretter fulgte et tiår hvor all motstand mot regimet lå nede. På 70-tallet kom en ny og mye mer militant generasjon av apartheidmotstandere. Denne bevegelsen var ledet av den unge aktivisten Steve Biko, som ble myrdet av politiet i 1977. 16. juni 1976 startet et massivt opprør blant skolebarn i Johannesburg-townshipen Soweto. Heretter fulgte tiår med stadig eskalerende protestbølger, unntakstilstand og vold, inntil Nelson Mandela kom til makten i 1994

Sør-Afrika hadde fra 1970-tallet og fremover et fåtall egenkonstruerte kjernefysiske våpen, men ødela dem frivillig og ratifiserte ikke-spredningsavtalen i 1991. Sør-Afrika er det eneste landet som har utviklet kjernefysiske våpen og senere gitt avkall på dem.

[rediger] Slutten på Apartheid, et demokratisk Sør-Afrika (1994- )

Etter økende press både innenlands og utenlands legaliserte den hvite mindretallsregjeringen i 1990 de svarte opposisjonspartiene og frigav fengslede politiske fanger. I 1994 ble de første frie valgene der alle landets «raser» fikk delta avholdt. Apartheidpolitikken ble forlatt og den svarte majoriteten tok regjeringsmakten gjennom partiet African National Congress (ANC). Nelson Mandela ble landets første svarte president. Landet fikk også ny grunnlov, nytt flagg, og ny provinsiell inndeling. I 1999 Ble Thabo Mbeki innsatt som president. Han sitter nå i sin andre periode. Valg skal igjen holdes i 2009.

[rediger] Provinser

Sør Afrika har 9 provinser. Disse ble etablert ved apartheidstatens fall i 1994. Før 1994 hadde Sør-Afrika fire provinser og en mengde mer eller mindre autonome reservater for svarte, såkalte bantustans.

1. Western Cape- Del av tidligere Cape.

2. Northern Cape- Del av tidligere Cape.

3. Eastern Cape - Del av tidligere Cape og bantustanene Transkei og Ciskei.

4. KwaZulu-Natal - Tidligere provins Natal og bantustan Kwazulu.

5. Free State - Tidligere provins Oranje Free State og bantustan Bophutatswana.

6. North West - Vestlige del av tidligere provins Transvaal, nordre Cape og bantustan Bophutatswana.

7. Gauteng - Sørlige del av tidligere provins Transvaal og bantustan Bophutatswana.

8. Mpumalanga- Østre del av tidligere provins Transvaal.

9. Limpopo -Nordre del av tidligere provins Transvaal og bantustan Venda

[rediger] Geografi

Sør-Afrika ligger på sørspissen av Afrika med en over 2,500 kilometer lang kystlinje som strekker seg nordover langs det Indiske hav i øst og langs Atlanterhavet i vest. Sør-spissen er Kapp Agulhas (vest for det mer dramatiske Kapp det gode håp.) Sør-Afika har et flateareal på 1.219.912 km².

Hele innlandet ligger på mellom 900 og 2000 moh., og kalles for Highveld. Innlandet er stort sett tørt, og går fra ørken til semiørken. Langs kysten utenfor innlandet ligger nesten uavbrutte fjellkjeder. Høyest er disse i øst ved Drakensberg platået som går fra Mpumelanga i nordøst ned mot sørspissen av Lesotho. Høyeste topp er Thabana Ntlenyana på 3482 moh. som ligger inne i Lesotho. Høyeste topp på Sør-Afrikansk side er Njesuthi på 3.446 moh. Langs kysten utenfor denne fjellkjeden går en smal stripe med land som kalles Groot Randkant (afrikaans for Store Randkanten). Østkysten er svært frodig og mottar nok av regn. I nordøst er landet sub-tropisk. Vestkysten består stort sett av ørken og strekker seg oppover mot Namibia og Namibiørkenen. Sør-Afrika har ingen naturlige innsjøer. De fleste elvene går fra Drakensberg-fjellene, den lengste av disse Oranje-elven på 1.860 km. renner ut i Atlanteren i vest, der den utgjør grensen mellom Namibia og Sør-Afrika. Den nestlengste elven er Limpopo på ca 1.600 km. Den renner fra vest til øst, utgjør en stund grensen mellom Sør-Afrika og Zimbabwe før den renner ut i det Indiske hav i Mosambik

Tilhørende Sør-Afrikansk territorium er også en liten semiarktisk øygruppe i sørishavet: Prince Edwardøyene bestående av Marion (290 km²) og Prince Edwards øy (45 km²)

[rediger] Klima og miljø

Klimaet er halvtørt i størstedelen av landet, men subtropisk langs østkysten. Iblant forekommer lengre tørkeperioder.

Mangel på store elver og innsjøer gjør at man må begrense anvendelsen av ferskvannet, men man har problemer med å få vannet til å strekke til. Andre miljøproblemer er vann- og luftforurensning og jorderosjon. 93 % av elektrisiteten fremstilles av fossilt brensel, 6 % av kjernekraft og 1 % av vannkraft.

AIDS er et svært stort helseproblem blant den svarte befolkningen, og i 2001 ble det estimert at 20 % av Sør-Afrikas samlede befolkning mellom 15 og 49 år var HIV-smittet.

[rediger] Demografi

Sør-Afrika har en stor og sammensatt befolkning med et mangfold av kulturer og språk. Landet har elleve offisielle språk: engelsk, afrikaans, zulu, xhosa, ndebele, swazi, (som man også snakker i Swaziland) sør-sotho (som man også snakker i Lesotho,) nord-sotho eller sepedi, tswana, (som man også snakker i Botswana) venda og shangaan eller tsonga (som også snakkes i Mosambik). Av disse språkene tilhører engelsk og afrikaans den indoeuropeiske språkfamilien, mens resten er Nilo-sahariske bantu-språk. I praksis fungerer engelsk som viktigste administrative språk, supplert med et av de andre språkene, avhengig av hvilken sammenheng eller landsdel man befinner seg i. De fleste innbyggerne i landet er dermed tospråklige, og lærer både engelsk og et morsmål på skolen.

En folketelling i 2001 viste at av landets 44.8 million innbyggere definerte 75 % seg som svarte, 14 % som hvite, 9 % som fargede og 3 % som indiske og asiatiske. Disse hovedgruppene er overhodet ikke homogene, men består av mange etniske og språklige grupperinger. De tre største språkgruppene er Zulu, Xhosa og Afrikaans.

For flere og flere i urbane strøk, særlig blant svarte i Johannesburg mister underkategoriene relevans, og mange kombinasjonsspråk oppstår, slik som Fanegalo, mye brukt i gruvene, og Tsotsitaal, som brukes mye blant unge innen populærmusikk og kultur. Kategorien fargede er en blanding av flere forskjellige etniske grupper. Deres hovedspråk er Afrikaans, og de utgjør majoriteten i Cape Town og Western Cape. Hovedrøttene deres er på den ene siden de i dag nærmest utryddede folkegruppene Khoi (også nedsettende kalt hottentotter,) og San (også nedsettende kalt Buskmenn), og på den andre siden malaisiske slaver, svarte slaver fra Angola og Mosambik, og hvite.

[rediger] Økonomi

Sør-Afrika er et mellominntektsland med rike naturressurser, velutviklet økonomi, lovgivning, kommunikasjonssektor, energiforsyning og transportsektor. Den Sør-Afrikanske børsen er den viktigste børsen i Afrika og infrastrukturen i landet er moderne. Men Sør-Afrikas økonomi er veldig skjev. Bare Brasil og India har større forskjell mellom rik og fattig, i følge UNDP. Store deler av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense, og arbeidsledigheten ligger på rundt 30 %. Fattigdommen er en arv fra apartheidtiden, da store deler av befolkningen var utelukket ikke bare fra politikken, men også fra landets økonomi. Den nye store fattigdomstrusselen er HIV/AIDS, som rammer den arbeidsføre delen av befolkningen, og særlig dem som allerede er fattige.

• Norges økonomiske bistand: 26,6 millioner kroner (2004)

[rediger] Fakta

• Høyeste punkt: Njesuthi, 3 408 meter over havet
• Naturressurser: gull, krom, antimon, kull, jernmalm, mangan, nikkel, fosfat, tinn, uran, diamant, platina, koppar, vanadin, naturgass
• Befolkningens gjennomsnittsalder: 24,5 år (2002)
• Spedbarnsdødlighet: 5,3 % (2003)
• Befolkningens gjennomsnittslevetid: 48,4 år (2003)
• Religiøs tillhørighet: kristne 68 %, lokale religioner 28,5 %, muslimer 2 %, hinduer 1,5 %
• Analfabetisme: I 2003 var 17,6 % av den voksne befolkningen (15 år og eldre) analfabeter
• Nasjonaldag: Frihetsdagen 27. april og 31. mai

[rediger] Eksterne lenker

• Sør-Afrikas nasjonalsang
• Sør-Afrika på www.afrika.no En samleside over informasjon om Sør-Afrika på www.afrika.no, Fellesrådet for Afrika.
• Index on Africa - Lenkesamling for Sør-Afrika En stor lenkesamling for nettsider om Sør-Afrika på Index on Africa, Fellesrådet for Afrika.

[rediger] Se også

• HIV - AIDS i Afrika
• Apartheid
• Sør-afrikansk tegnspråk