Buckinghamshire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Buckinghamshire
Vist i England
Basisdata
Status:	Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap
Region:	Sørøst-England
Adm. senter:	Aylesbury
Areal: -Totalt: -Adm. areal:	1874 km² 1565 km²
Befolkning: -Totalt: -Tetthet: -Adm. areal:	688 536 (2002) 367/km² 478 110 (2002)
ISO 3166-2:	GB-BKM
ONS-kode:	11
NUTS 3:	UKJ13
Distrikter
1 South Bucks 2 Chiltern 3 Wycombe 4 Aylesbury Vale 5 Milton Keynes (selvstyrt)

Buckinghamshire (ofte Bucks i dagligtale) er et grevskap i det sørlig Midt-England. Administrativt senter er Aylesbury. Det seremonielle grevskapet er større enn det administrative.

Det seremonielle grevskapet grenser mot Oxfordshire, Northamptonshire, Bedfordshire, Hertfordshire, Berkshire og Stor-London. Ved reformen av lokalstyret i 1974 ble Slough og Eton avgitt til Berkshire. Milton Keynes ble enhetlig myndighet (unitary authority) i 1997, og regnes derfor ikke med i det administrative grevskapet.

[rediger] Historie

Navnet Buckinghamshire kommer fra angelsaksisk, og betyr «området (scire) ved Buccas hjem». Buccas hjem (Buckingham) ligger nord i grevskapet, og er oppkalt etter en angelsaksisk jordeier. Grevskapet har hatt navnet siden omkring 12. århundre, men som geografisk enhet kan det spores tilbake til en underregion i kongedømmet Mercia (585–919.

De tidligste bosetningene går tilbake til omkring 1500 f.Kr., som f.eks. Aylesbury. Flere steder har bevart brytoniske navn (f.eks. Penn og Wendover), eller en blanding av brytonisk og angelsaksisk (f.eks. Brill, Chetwode, Brickhill). Det finnes spor etter en rekke romerske bygninger. En av britenes tidlige konger, Cunobelin, hadde et slott i området; jordvollene er bevart. Hans navn er bevart i en gruppe landsbyer kjent som The Kimbles. Romerske veier krysser flere steder grevskapet. Watling Street og Akeman Street går fra øst til vest, og Icknield Way følger Chiltern Hills.

Den folkegruppen som mest har satt sine spor i Buckinghamshire er angelsakserne. Dagens geografi er for det meste slik den var i angelsaksisk tid. Slaget ved Chearsley ble utkjempet i grevskapet, mellom Cerdic av Wessex og britene. Tre kjente helgener ble født i Quarrendon, og et angelsaksisk kongelig slott sto ved Brill. Da Domesday Book ble laget i 1086 ble det bemerket at grevskapet var svært rikt.

Vilhelm Erobreren tok de fleste av godsene selv, eller delte dem ut til sin familie. Blant annet ble biskop Odo av Bayeux en av de store jordeierne i grevskapet. Plantagenetslekten fortsatte å forsyne seg av områdets rikdom da de kom til makten.

Etter oppløsningen av klostrene i 1530-årene oppsto en rekke nye herregårder. Omkring en tredjedel av grevskapet ble tatt av Henrik VIII personlig. Det var Henrik VIII som gjorde Aylesbury til administrasjonssenter i Buckinghamshire; dette gjorde han for å smigre Thomas Boleyn da han ville gifte seg med hans datter Anne.

Under Den engelske borgerkrig (1642–1649) støttet Buckinghamshire for det meste parlamentaristene, men det fantes også noe støtte for rojalistene. En av parlamentaristenes store helter, John Hampden var fra Buckinghamshire, og han hjalp blant annet til under forsvaret av Aylesbury i 1642. Noen av landsbyene i den vestlige delen av grevskapet, som Brill og Boarstall, var konstant i krigstilstand i disse årene; de ligger omtrent halvveis mellom parlamentaristenes Aylesbury og rojalistenes Oxford. Flere mindre steder ble i praksis slettet fra kartet i løpet av borgerkrigen, men har siden blitt gjenoppbygget.

Den industrielle revolusjon og jernbanen forandret store deler av landskapet. Wolverton i nord (nå en del av Milton Keynes) ble et nasjonalt senter for produksjon av jernbanevogner, mens det i sør særlig ble produsert møbler og papir. I det midtre delen var særlig blondeproduksjon viktig.

Jordbruket hadde også holdt seg sterkt i Buckinghamshire, men en stor koleraepidemi og misvekst førte til at det i viktoriansk tid kom en nedgangsperiode. Mange flyttet til nærliggende byer eller emigrerte til Amerikas forente stater eller andre land. Dette førte til lavere priser på jordeiendommer, og blant annet Rothschildfamilien bygde opp store eiendommer.

I det 20. århundre kom en kraftig urbanisering i den nordligste og sørligste delen av Buckinghamshire. I sør var det særlig Slough, nå i Berkshire, som vokste, og i nord kom Milton Keynes som en helt ny by i andre halvdel av århundret.

Buckinghamshire har fortsatt store områder med landlige omgivelser, og regnes for å ha idyllisk landskap. Kombinert med den nokså korte avstanden til London betyr dette at mange pendlere har bosatt seg der, både i byene og på landet. Boligprisene har dermed økt, men er fortsatt betraktelig lavere enn i London.